12. desember

Leder for Kunsthuset Kabuso, Sissel Lillebostad, deler sine tre mest minneverdige kunstopplevelser fra 2019.

71Bodies/Daniel Mariblanca, For all my Dicks and Pussies, Bergen Assembly 2019. Foto: Ursula Kaufmann.

Daniel Mariblanca, For all my Dicks and Pussies, Bergen Assembly 2019

I performancen For all my Dicks and Pussies av og med danseren Daniel Mariblanca ble normaliteten knadd og strukket i en langtrukkent og fysisk sterkt, nærværende sørgespill. Hos ham, og flere andre på årets utgave av Bergen Assembly, granskes kroppen som et «assembly» av politiske og sosiale krefter, der et hierarki av akseptable væremåter rår. Den egne kroppen er en hardt tilkjempa rettighet.

Darcy Lange, Aire del Mar (Re-construction), 1988–94/2019, Bergen Assembly 2019. Foto: Thor Brødreskift.

Darcy Lange, Aire del Mar (Re-construction), 1988–94/2019, Bergen Assembly 2019

Kanskje det beste verket og som rørte meg dypt, var ei live gjenskaping av forestillingen Aire del Mar av Darcy Lange (1946–2005). Den er omtalt som en audiovisuell miljøopera, der maorienes og rom-folkets kamp mot et naturødeleggende storsamfunn formidles med filmklipp og bilder samt presis og lidenskapelig dans og sang. Flamenco er her sangen til den som ikke får tale, dansen til den som er uten land.

Political parties, installasjonsbilde, Kode 1, Bergen Assembly 2019. Foto: Thor Brødreskift.

Political parties, Bergen Assembly 2019

Flamenco var også sterkt tilstede i political parties, en egen utstilling satt sammen av Pedro G. Romero og María García. Politisk motstand som fest, overskridelse og sensualitet var tråden som bandt den sammen. Et av verkene der, Vengo, en spillefilm, eller snarere en musikal, av Tony Gatlif, åpner med at folk stimler sammen for en konsert med musikk sterkt influert av mauriske tradisjoner. Hovedpersonen er en ambivalent og karismatisk figur som omfavner familien med stor kjærlighet, men som og framstår med uklare kriminelle bånd, et produkt av en arkaisk kultur preget av gangstere og blodhevn. Det uavvendelige i blodhevnen gjør utgangen tragisk for helten. Men livet er uansett ikke til å leve uten fiesta. I dansen nærmer kroppene seg hverandre, oppløses i samme rytme, deler sangen, sorgen over livet og gleden som følger med. I festen finner fellesskapet et politisk rom fritatt fra ideologisk overstyring. Det er en form for motstand i å ikke la seg assimilere, holde seg utenfor storsamfunnet med dets normative krav.

Sissel Lillebostad er leder av Kunsthuset Kabuso og kurator for KORO. Hun har tidligere vært redaktør for blant annet Håndbok i Lyd (2018) og tidsskriftet NUMER.

Diskussion