Adelita Husni-Beys nylige utstilling på Bergen Kunsthall kjennes sørgelig aktuell nå som den eskatologiske katastrofen ikke lenger er forbeholdt fiksjonen.
Antologien med Arve Røds tekster vitner om en kritiker som dyrker den fortellende medlesningen fremfor den suverene fortolkningen.
Hva var dine beste kunstopplevelser i 2019? I dag svarer kunstner og skribent Nora Joung.
Jannicke Låkers spleising av pute-tv og beckettsk tragikomikk på Norsk Billedhoggerforening minner om den korte avstanden mellom empati og avsky.
Ønskebrønnen Seven Star Cavern i Chinatown i Los Angeles ligner et knudrete og kitschy monument til alt som skyr dagslys. Ingen overraskelse derfor at Mike Kelley fant det nødvendig å gjenskape den.
Nyåpnede 222T i Oslo presenterer ringreven Arvid Pettersen som kasus for et arkivstudium.
Selv om Tora Endestad Bjørkheims perlearbeider pirrer berøringssansen, er utstillingen hennes cerebral snarere enn gestisk eller kroppslig.
Tor Børresen kunne gått enda dypere i sin dialog med modernismen, enn å stille den opp på en pidestall og oppfordre publikum til å plaffe løs.
Marlene Dumas portretterer til tider mennesket som et voldsdyr. Det er tung materie, som burde vært mer nennsomt utporsjonert enn hva som er tilfellet på Munchmuseet i Oslo.
Ed Ruscha opprettholder sitt rykte som kongen av cool. Utstillingen Very på KODE er full av elegante verk og visuelle hooks.
Utstillingen Contemporary Chaos på Vestfossen Kunstlaboratorium er en nivellerende sammensetning av høytropende verk uten noen videre ansvarstagen eller analyse.
Den greske søylen legges på strekkbenken i Cayetano Ferrers tiltalende perverse utstilling Anamorphosis på Podium i Oslo.
Baktruppens treskulptur Turisten skulle etter planen kastes på sjøen i 2004, men befolkningen i Stamsund ville det annerledes. Nå er bronseversjonen på plass.
Ida Ekblads malerier kommenterer ikke den visuelle kulturen, de produserer den.
Elise Macmillans utstilling på Atelier Nord knekker myten om den komprimerte lydfilens estetiske underskudd.
Eliyah Mesayers stat for de statsløse er ikke forankret i et sted eller en geografi, men af menneskelige møder og alkymistiske forbindelser.
Kunstkritikk stöds av
