Lys er immaterielt, men utstillingen om fenomenet på Astrup Fearnley Museet framstår som en rekke enkeltverk med skalkede luker imellom.
Munchmuseets triennale viet ny teknologi kunne med fordel spekulert villere.
Marius Engh er en krøllete tenker, men en klinisk elegant kunstner.
Melk innvier nye lokaler på Frogner med etablerte fotokunstnere i lekker og safe gruppeutstilling.
Serina Erfjords Mellom havet og muren er både sørgemonument og lekker øvelse i å lage utstilling.
Nora Adwan møter en pågående, moralsk krise med skjønnhet og innbitt optimisme på Unge Kunstneres Samfund.
Ingen god sak er for stor til å få plass i Jannik Abels utstilling på Kunstnernes Hus.
Livet løsriver seg fra tidligere antatte forutsetninger i Qi Tans utstilling på Atelier Nord.
Antikkens seksuelle og voldelige eksesser er erstattet av lek i Constance Tenviks utstilling på Munchmuseet.
Jules Fischers langtrukne performance på Unge Kunstneres Samfund vil ikke underholde, men inkludere.
Amir Asgharnejads selvbiografiske maleri imponerer med en sårbarhet som aldri kjennes kalkulert.
– Man kan aldri garantere at det ikke blir ubehagelig, sier performancekunstner Marthe Ramm Fortun.
Samtidskonstens undergångsretorik har blivit en bekväm klyscha, när jakten på relevans förvandlar motstånd till en riskfri och lättbegriplig estetik.
Kjærligheten føles en smule designet i UKS’ forsøk på å gjøre den til prinsipp for ny utstillingsmodell.
De kvindelige kunstnere fra 80’erne er tilbage. Nyt københavnsk galleri åbner med Nina Sten-Knudsen, men udstillingen ligner et kompromis.
Med base i en nedlagt kiosk på Romsås senter vil GalleryLab gjøre Oslo til en litt mindre delt by.
