I Lillehammer Kunstmuseums utstilling med Jørgen Dobloug er det overraskelser rundt hvert hjørne.
Maria Pasenau er rå, i alle betydninger av ordet.
Masterutstillingen til Kunstakademiet i Trondheim er sylskarp, men ville stått seg sterkere i et temperert rom med hvite vegger.
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.
Pilvi Takalas retrospektiv på Kunsthall Trondheim er en gjennomgang av eskalerende sosial hverdagssabotasje.
I Markus Lanttos utstilling på Trøndelag senter for samtidskunst ledes man fra lys til mørkere, til skikkelig mørkt. Det er neppe tilfeldig.
En triennale som minner om The Blob og frykt for å noensinne møte andres blikk igjen – 2025 har satt sine spor i Tommy Olssons sinn.
Hanne Lippards lydinstallasjon på Kunsthall Trondheim er belønning for de av oss som liker litt motstand.
Babel i Trondheim har åpnet i nye lokaler, og forsterker grunntonen med dyp bass og vedvarende ekko.
Det er vanskelig å finne svake punkter i årets avgangsutstilling fra Kunstakademiet i Trondheim, som kun teller tre masterstudenter.
Damien Ajavons utstilling på Trøndelag senter for samtidskunst er bokstavelig talt labyrintisk.
Uavhengig av forbindelsene til samtiden er det Hannah Ryggen som er det beste i Hannah Ryggen-triennalen.
Tracey Emins kunst er muligvis selvoptaget og banal, men hendes usentimentale livsværk er en nødvendig påmindelse om, at det private stadig er alment.
Sung Hwan Kims mangfoldige udstilling på Bergen Kunsthall giver tidvis følelsen af at man bevæger sig inde i et Excel-ark.
Løgnaktig utstilling knabber tidsånden på Christian Torp.
Han skojar med nordiskt svårmod, men det lyfter inte.
