Tommy Olsson

Tommy Olsson (f.1963) er kunstkritiker og forfatter, bosatt på Nesoddtangen. Han er utdannet billedkunstner fra Kunstakademiet i Trondheim og Rijksakademie van Beeldende Kunsten i Amsterdam og har en grad i Skapende kuratorpraksis fra Kunsthøgskolen i Bergen. Hans seneste utgivelser er Å miste noe verdifullt med vilje – Notater 2007 – 2017 (2018), og Farlig begjær – utvalgte tekster om kunst (2019) på Kolon. Olsson skriver fast for Klassekampen.

Alla artiklar av Tommy Olsson

Når samtidskunsten oppnår myndig alder

Det som på titallet ble presentert som aktiv kulturpolitikk, var i realiteten en demontering av et fungerende system under påskudd av å ha noe å erstatte det med.

Zeige deine Wunde!

Er ikke riften i tekstilene først og fremst forståelig som et sår, øyeblikket før vi fornemmer det som en åpning og mulighet for å gå lenger inn i vår sanseløse jakt etter forståelse?

Årsak, virkning og hva pizzagutten tenkte på når han ble tvangsmelket

Hvor starter egentlig fiksjonen? Dette er det grunnleggende spørsmålet i Lene Bergs utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.

Og nå: keramikk

Keramikeren Irene Nordli er avgjort langt inne på samtidskunstens banehalvdel med denne utstillingen. Dette er ikke så mye snakk om en crossover, som en total utvisking av begrepene.

En ny anmeldelse av Tommy Olsson

Når siste side er lest er det vanskelig å riste av seg følelsen av at Bjarne Melgaards roman egentlig representerer ganske god, senmodernistisk prosa.

Musikk er jo så mangt

Med en altomfattende ambisjon måtte I Wish This Was A Song på Museet for samtidskunst bli en sprikende affære. Det er forsåvidt greit når man som her faktisk leverer varene.

Og natten tok aldri slutt

En grim gammeltestamentelig gud delte skapelsen i et raserianfall og etablerte det dualistiske univers vi nå sliter så jævlig med å finne oss til rette i.

Materie, minne og mørket der utenfor

Det er en form for frenetisk ekstremisme i Ole Martin Lund Bøs utstilling på Galleri Christian Torp som makter å kjøre den forbi de punktene på kartet hvor vi allerede har vært.

Ingen her kommer unna

– Hvordan jeg enn snur meg eller prøver å lure meg unna, så ender enhver handling opp som et litterært grep, som fører handlingen fremover. Dette er forbannelsen i praksis.