Frida Orupabos utstilling på Kunsthall Trondheim er så konsentrert samtidig at det faktisk gjør litt vondt.
Mona Orstad Hansens maleri bærer med seg noe svært basic.
Marte Gunnufsens utstilling på Noplace vugger deg inn i en bedragersk følelse av trygghet.
Årets avgangsutstillinger fra Kunstakademiet i Trondheim bekrefter det aller meste jeg går og tenker om dagen.
For Lorck Schive kunstpris er det bare er en vei ut, og det er å konkret styre unna et så påfallende homogent opplegg.
Innenfor Diana Policarpos og Korakrit Arunanondchais parallelle universer vil du før eller siden finne det du ser etter.
Innenfor det folketomme parallelle univers vi kjenner som Tjuvholmen, skriker Ida Ekblads malerier i kor: «Stjel meg og ta meg med hjem!»
Det som på titallet ble presentert som aktiv kulturpolitikk, var i realiteten en demontering av et fungerende system under påskudd av å ha noe å erstatte det med.
Er ikke riften i tekstilene først og fremst forståelig som et sår, øyeblikket før vi fornemmer det som en åpning og mulighet for å gå lenger inn i vår sanseløse jakt etter forståelse?
Hvor starter egentlig fiksjonen? Dette er det grunnleggende spørsmålet i Lene Bergs utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
Keramikeren Irene Nordli er avgjort langt inne på samtidskunstens banehalvdel med denne utstillingen. Dette er ikke så mye snakk om en crossover, som en total utvisking av begrepene.
Når siste side er lest er det vanskelig å riste av seg følelsen av at Bjarne Melgaards roman egentlig representerer ganske god, senmodernistisk prosa.
Den 34:e upplagan är en parad av monstruösa och gränsöverskridande kroppar.
Utstillingen med Galleri Flig på Tag Team Studio i Bergen er en fruktbar allianse mellom det hypermobile og det stedfaste visningsrommet.
Storstilet forskningsudstilling om Anne Marie Carl-Nielsen agerer stålsat isbryder i det patriarkalske glemslens fimbulvinterhav.
Susanna Jablonskis utställning på Kalmar Konstmuseum följer spåren efter konstnärens judiska arv och släkthistoria.
Kunstkritikk stöds av
