Mere Abba, tak!
Udstillingen Mama Mia indfanger dansens intimitet, men savner popmusikkens præcision.
Udstillingen Mama Mia indfanger dansens intimitet, men savner popmusikkens præcision.
Centre Pompidous utställning om Weimarrepublikens estetik är full av liv och onda aningar.
Kim Hiorthøys undrende finérkonstruksjoner gjør følelsen av å ikke helt kunne sette fingeren på noe til fysisk opplevelse.
Menneskets transformasjoner er hva det handler for Anders Holen. Denne gangen kommer formen også innenfra, fra en hjerne i oppløsning.
Ingerid Kuiters’ utstilling på Femtensesse snakker om gleden ved å gi noe tilbake til erfaringen.
Jeannette Ehlers bearbejder en vigtig fortælling om den koloniale arv. Udstillingen er bedst, når den ikke udpensler eller forklarer for meget.
På Documenta 15 står nätverkandet i centrum.
Det var rekordår, järnridå, Vietnamkrig, Fem myror och Pippi Långstrump. I Kalmar mönstras svenska barntelevision från 1960- och 70-talen.
Berlinbiennalen overser at kunsten ikke trenger å være didaktisk.
Forbindelsen mellem Adam Christensen og Ursula Reuter Christiansen er godt set og rigtig øm at se på.
Åpningsutstillingen på Nasjonalmuseet iler til for å bekrefte museets nye inkluderende image. Resultatet er institusjonens hodepine i krystallisert form.
På Neue Nationalgalerie är Barbara Krugers flörtiga pingpong med samtiden utbytt mot tungsinne.
Omstendighetene gjorde den skeive båtutflukten Cruising Utopia til noe mye større og mer nødvendig enn den ellers ville vært.
Er skandalen, der ruller henover Documenta 15, en tragedie for kunsten, kritikken eller den tyske debat om antisemitisme?
Den svenske forfatteren og klimaaktivisten Andreas Malm har tro på et folkeopprør mot fossilindustrien.
Udstillingen Mama Mia indfanger dansens intimitet, men savner popmusikkens præcision.