Et konkret og metaforisk spill med projeksjonen er utgangspunktet for Amber Abletts blikkpolitiske øvelser.
I utstillingen Artists’ Film International: Language på Tromsø Kunstforening gjøres det ikke noe forsøk på å mime kinovisningens isolerende mørke.
Matthew Barneys gjenfødelsesrituale på Astrup Fearnley-museet gjør fruktbare avstikkere fra hans egen personkult.
Fotogalleriets utstilling Scratch It, Stitch It, Cut It, Keep It understreker at fotografiet også er en plastisk flate og tekstur – og et objekt til fri benyttelse.
Den forskningsbaserte utstillingen om samisk samtidskunst, Beauty and Truth i Tromsø Kunstforening, er til tider litt for hemmelighetsfull til å fullende sitt annonserte oppgjør med kunsthistorien.
1814 Revisited er gjennomsyret av en sterk tro på at kunstinstitusjonen kan brukes til å veilede et folkelig engasjement. Det skjer på en pedagogisk og dannet måte, men med høy frekvens av kunst med instrumentell karakter.
Om man bare kommer forbi utstillingens tittel, gir Museet for samtidskunsts grunnlovsmarkering finstemte refleksjoner rundt den paradoksale sammenkoblingen av frihet og nasjonalisme.
På tross av milde institusjonskritiske lyskespark, synes Elmgreen & Dragset å føle seg hjemme i Astrup Fearnleys homoerotiske og readymade-fetisjerte kunstneriske univers.
Årets arkitekturutstilling på den nordiske paviljongen i Venezia forteller den glemte historien om norsk bistandsarkitektur i afrikanske land.
Gjenspeiler In These Great Times på Kunstnernes Hus som den lover arven fra Karl Kraus, eller dreier det seg bare om en sedvanlig rendyrking av postmodernismens språk- og historiesyn?
Jesper Alværs utstilling på Kunstnernes Hus er både litt for tilbakeholden, og litt for regissert.
Kritikerlagets salong om film- og videokunst virvlet opp mange ideer, men færre nye begreper.
I Lytle Shaws New Grounds for Dutch Landscape förvandlas den materialistiska vändningen till en uppslagsrik berättelse om vardagens pågåendehet och själva marken under våra fötter.
Hvad det betød, da Cecilia Bjartmar Hylta overførte onani som en handling til en stor vibrerende dildovæg. Og om hvorfor vi føler os skidt tilpas, når vi laver kunst.
– Ska man säga något positivt om pandemin så är det att vi fick tid att reflektera och omvärdera vår roll, säger Sara Berner Bengtsson, ny chef för den nordiska mässan som går av stapeln i september.
Når et styre bruker makten sin som politisk våpen, som i prosessen mot tidligere direktør ved Nordnorsk kunstmuseum Jérémie McGowan, vitner det om kritisk dårlig selvreguleringsevne.
Kunstkritikk stöds av
