Stian Gabrielsen er norsk redaktør for Kunstkritikk. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo, hvor han også er bosatt.
– Alle bidrar solidarisk for å begrense spredningen av koronaviruset, da må den samme solidaritet vises de som mister inntekten, sier Ruben Steinum, styreleder i Norske billedkunstnere.
Vekk med det gamle, kunne vært mottoet for den norske kunstvåren, hva enten det dreier seg om utskiftningen av bygninger og direktører eller eksperimentering med ny teknologi.
Hva var de mest minneverdige kunsthendelsene i 2019? Kunstkritikks norske redaktør, Stian Gabrielsen, gir sitt bud.
– Jeg trengte å finne en mer bærekraftig måte å jobbe på, forteller Anders Smebye, som er aktuell med utstillingen Kraft på 222T i Oslo.
I utstillingen Flow på Melk galleri i Oslo bruker Thora Dolven Balke fotografiet til å reise spørsmålet om menneskets betydning.
Årets norske kunsthøst setter ny rekord i antall separautstillinger med midtkarrierekunstnere og malerier som snakker med natur og arkitektur.
Heksekonferanse i Bergen og Oslo kommunes kunstsamling presentert i en rundkjøring er blant opplevelsene som stikker seg ut på det norske kunstkartet denne sommeren.
Sjablongen er en eksistensiell mer enn en økonomisk nødvendighet i Cassius Fadlabis utstilling på Munchmuseet i bevegelse – Kunsthall Oslo.
Bergen Assembly introduksjonsdager minnet om at den sosialt engasjerte kunstens mål ikke nødvendigvis er å engasjere sitt publikum.
Marianne Hurums sensuelle naivisme allierer kunsten med den terapeutiske institusjonen.
Ann Cathrin November Høibos vevnader er strømbanker for den utmattede readymaden.
Tiril Hasselknippes kombinasjon av salig nymaterialisme og banal dataspillscenografi er akkurat nok av det gode, det vil si for mye.
De nye kunstskolebyggene som reiste seg i Norden på 2010-tallet tilbyr fleksible arealer. Samtidig foreskriver de en ny kunstnerrolle: prosjektlederen.
I Ivan Galuzins mytologispekkede utstilling på Norsk Billedhoggerforening står den delte sanseopplevelsens sosiale betydning i sentrum.
Astrid Svangren om sitt sökande efter ett sinnligt uttryck i måleriet, sin kärlek till Sapfos diktfragment och vikten av att vara hård mot sig själv som konstnär.
– Da jeg skulle søke kompensasjonsordningen innså jeg at jeg tjente for lite til å bli inkludert, forteller kunstner Elin Már Øyen Vister.
Kunstkritikk stöds av
