Stian Gabrielsen er norsk redaktør for Kunstkritikk. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo, hvor han også er bosatt.
Stian Gabrielsen is Kunstkritikk’s Norwegian editor. He was educated at the Art Academy in Oslo, where he also lives.
Maleriene til Luigi Zuccheri puster uanstrengt i sitt eget selskap.
Jerntronen står ledig, knapt noen norske kunstnere har soloer på de store museene og alle tenker bærekraft.
Kunstkritikks norske lesere følger Nasjonalmuseet med argusøyne. Se listen over de mest populære artiklene i 2022.
Topp-tre-listen til Kunstkritikks norske redaktør, Stian Gabrielsen, avslører ham som irritabel estet.
Leder ved Vigelandmuseet, Jarle Strømodden, mener det er for tidlig å si om det er blitt permanente skader på skulpturene.
Victor Lind aktiverer deg som medmenneske i så høy grad at det er vanskelig å være betrakter.
Det er lov å le i møte med den norske kunsthøsten. Men du skal samtidig være obs på fremtiden og hvordan ny teknologi påvirker deg.
Ingerid Kuiters’ utstilling på Femtensesse snakker om gleden ved å gi noe tilbake til erfaringen.
Åpningsutstillingen på Nasjonalmuseet iler til for å bekrefte museets nye inkluderende image. Resultatet er institusjonens hodepine i krystallisert form.
Uffe Isolottos morbide blockbuster av en utstilling i Den danske paviljongen handler først og fremst om en lengsel etter feedback.
Surrealismens gjenkomst i samtidskunsten, med årets Veneziabiennale som aktuelt eksempel, reiser et dilemma: skal moralen fortsatt rette seg etter driftene?
Hannah Ryggen Triennalens tredje utgave gir anledning til å tenke over samfunnets tekniske begrunnelse.
Den amerikanske Fluxuslegenden Ken Friedman ställer ut i Kalmar, där han, utan att göra något större väsen av sig, har bott de senaste tio åren.
Efter Lars Vilks död har framtiden för Nimis varit oklar. Nu har ägarfrågan klarlagts, och verket kan klassas som byggnadsminne. Men en del hinder kvarstår.
A K Dolven gir monokromet fingeren – eller heller skuldra.
Ända sedan Mandana Moghaddam kom till Sverige efter den iranska revolutionen, så har hon drivits av en tro på konstens förmåga att knyta samman människor.
Kunstkritikk stöds av
