Den forestående Veneziabiennalen, som åpner 9. mai, er gjenstand for uvanlig heftig kritikk etter at det forrige uke ble kjent at den russiske paviljongen, som har stått tom siden 2022, da både kunstner og kurator trakk seg i protest mot invasjonen av Ukraina, skal gjenåpne.
Samtidig mobiliserer ANGA (Art Not Genocide Alliance), en anonym sammenslutning av kunstnere, kuratorer, skribenter og kulturarbeidere, for å få Israel utestengt fra biennalen på grunn av krigen i Gaza. I 2024 samlet de mer enn 24 000 underskrifter, og resultatet var at den israelske paviljongen holdt stengt under forrige biennale. Siden i fjor høst har ANGA sirkulert et åpent brev der de gjentar kravet om en utestengelse av Israel og varsler en ny boikottaksjon.
I dag, 17. mars, fikk biennalens president, Pietrangelo Buttafuoco, og styre overlevert en oppdatert versjon av brevet med underskriftene til 182 kunstnere, kuratorer og kunstarbeidere som deltar på årets biennale (hvorav 28 er listet som anonyme). Kunstnere og kuratorer fra 35 av de totalt 99 paviljongene er med på listen, inkludert Tori Wrånes og Jenny Sutela, som stiller ut i henholdsvis den nordiske og den finske paviljongen, samt kurator for den islandske paviljongen, Unnar Örn.
Europeiske ministre vil ha Russland ut
Israels deltagelse har imidlertid ikke møtt samme reaksjoner fra europeiske regjeringer som gjenåpningen av den russiske paviljongen, som Ukrainas utenriksminister, Andrii Sybiha, kaller for en «hvitvasking av krigsforbrytelser». Det er ikke bare det at russerne returnerer til Giardini som provoserer, men også at kuratoren for den planlagte paviljong-utstillingen, Anastasia Karneeva, er barnebarn av den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov og datter av en general i sikkerhetstjenesten FSB, Nikolai Volobuyev. Med andre ord har hun tette bånd til den politiske eliten i Russland.
Forrige uke ble det sendt et åpent brev til biennalepresident Buttafuoco og biennalens styre signert av 22 europeiske kulturministre – herunder samtlige nordiske, med unntak av den islandske – med en oppfordring om å kaste Russland ut av biennalen. Brevet viser til ødeleggelsene i Ukraina og uttrykker bekymring for at deltagelse i biennalen brukes av det russiske regimet til å skape et bilde av «legitimitet og internasjonal aksept som står i sterk kontrast til krigen mot Ukraina og ødeleggelsen av ukrainsk kulturarv, samt sanksjonene som allerede er iverksatt fra europeisk og internasjonalt hold».
I kjølvannet av brevet har EU også kommet på banen med en kunngjøring, hvor visepresident i Europakommisjonen Henna Virkkunen og kommissær Glenn Micallef minner om at «medlemsland, institusjoner og organisasjoner må handle i tråd med EU-sanksjonene og unngå å gi en plattform til individer som aktivt har støttet eller rettferdiggjort Kremls aggresjon mot Ukraina». Dersom biennalen ikke revurderer avgjørelsen om russisk deltagelse i årets biennale, varsler de at EU vil ta stilling til om de skal iverksette tiltak, inkludert å avslutte en løpende EU-bevilgning til biennalen på 2 millioner euro.
Russisk deltagelse er også i konflikt med Meloni-regjeringens oppslutning om europeisk sanksjonspolitikk, og de internasjonale reaksjonene har forplantet seg til italiensk politikk. Kulturminister Alessandro Giuli ba før helgen departementets representant i biennalens styre, Tamara Gregoretti, om å trekke seg med begrunnelsen at hun unnlot å informere departementet om den russiske deltagelsen. Kulturdepartementet har videre bedt biennalen om å gi innsyn i korrespondansen med Moskva samt redegjøre for den russiske deltagelsen, blant annet for å se om den er kompatibel med sanksjonene mot Russland.
«Min biennale skal være den virkelige våpenhvilen»
Etter fullskalainvasjonen i 2022 sendte biennalen ut en kunngjøring der de fordømte den russiske invasjonen og erklærte at de ville unngå «ethvert samarbeid med offisielle delegasjoner, institusjoner eller individer med bånd til Russlands regjering» så lenge krigen varte. Nå har retorikken endret seg: I en pressemelding hvor de offentliggjør årets deltagerliste, kommer biennalen kritikken i forkjøpet ved å ta avstand fra «enhver form for ekskludering og sensur av kultur og kunst». Videre heter det at biennalen skal «være et sted for dialog, åpenhet og kunstnerisk frihet», og «oppmuntre forbindelser mellom folk og kulturer, med et stadig håp om å få en slutt på konflikter og lidelse».
Buttafuoco avviser beskyldningene om at han er med på å normalisere Kremls politikk. Han har beskrevet biennalen som «et rom for hele planetens sameksistens», og i et intervju med La Repubblica 5. mars sier han: «Min biennale skal være den virkelige våpenhvilen». I tråd med denne linjen har Buttafuoco annonsert planer om egne programmer for dissidentkunstnere fra flere land, blant annet Russland, Kina og USA, i det han beskriver som en videreføring av Carlo Ripa di Meanas Biennale del Dissenso fra 1977. Biennalen løftet frem kunstnere som var i opposisjon til den offisielle estetikken og ideologien til østblokkstatene, og den førte til diplomatiske protester fra sovjetiske myndigheter, som hevdet arrangementet var antikommunistisk propaganda.
Dansk kulturminister for boikott
Den danske paviljongen, som i år huser en utstilling med kunstneren Maja Malou Lyse, er nabo til den russiske i Giardini. I en artikkel i statskanalen DRs nettavis uttaler den danske kulturministeren Jakob Engel-Schmidt at han er forundret over at arrangørene ikke har satt en stopper for russisk deltagelse.
– Så lenge russerne fører en aktiv angrepskrig mot Ukraina, skal russerne utelukkes fra internasjonale kunst- og kulturarrangementer, sier Engel-Schmidt, som mener at Danmark bør trekke sin deltagelse dersom de kan samle nok likesinnede nasjoner.
Norge er også representert i Venezia, med kunstneren Tori Wrånes, som skal stille ut i den nordiske paviljongen sammen med svenske Klara Kristalova og finske Benjamin Orlow.
Kunstkritikk har spurt den norske kultur- og likestillingsministeren Lubna Jaffery om det ville være aktuelt for Norge å stille seg bak en boikott for å få biennalen til å bryte samarbeidet med Russland, slik den danske kollegaen hennes foreslår. Vi har også spurt hvordan regjeringen stiller seg til Israels deltagelse, og om den også er noe regjeringen vil ta avstand fra.
Statssekretær Trude Storheim svarer at Norge ikke har tradisjon for å boikotte kultur- eller idrettsarrangementer.
– Den kunstneriske friheten står sterkt i Norge og vi har lovfestet «armlengdes avstand-prinsippet» i kulturloven.
Denne artikkelen ble oppdatert 17. mars kl. 17.39.