Vårens utgave av det tyske kunstmagasinet Texte zur kunst ser på sladderens rolle i kunstverdenen, og inneholder for første gang en engelskspråklig del.
I år har det anerkjente tyske kunstmagasinet Texte zur kunst eksistert i 15 år. Til ergrelse for alle oss som bare såvidt kan stave oss gjennom menyen på en tysk kebabbar, har bladet hittil kun vært tilgjengelig på tysk. Nå er vårens utgave av bladet ute, og ikke bare har bladet et engelskspråklig tema Gossip, men for første gang inneholder det også en engelskspråklig del. Samtidig har utgiverne lagt ut tekstene fra sine ikke-tyske bidragsytere på engelsk på sitt nettsted.
Temaet for Texte zur kunst nummer 61 er sladderens rolle i kunstverden, med vekt på hvordan sladderen er med og bestemmer verdi og bedømmelse i et marked som er mer og mer preget av celebritetskulturens lover. I Martin Conrads Public sphere and experience kan vi lese om boomen av kunst-og-sladder-blogger på nettet. Conrad ser på utviklingen fra de første hjemmelagde kunstfanzinene og nyhetsbrevene til dagens kunstbransje-sladder-blogger. Fra Coagula (kanskje det sørlige Californias svar på Lars Vilks) til Artforums mye omtalte Scene and herd og businessmagasinet Forbes rankingliste over de beste kunstbloggene. Conrad mener dagens kunstblogger fungerer som olje i maskineriet på en raskt ekspanderende kunstbransje.
Når selve kunstverket ikke lenger er i sentrum har fokus både blant leg og lærd svingt mot å se kunstfeltet som et sosialt rom og mot en ny interesse for kunstneren og hennes rolle og «attitude». I sin artikkel diskuterer Isabelle Graw hvordan kunstkritikken kan forholde seg til denne utviklingen, mens Brigitte Weingart ser nærmere på sladderens struktur og indre logikk.
I tillegg til den tematiske delen består magasinet hovedsaklig av anmeldelser. På nettstedet kan man blant annet lese Ina Bloms anmeldelse av Astrup Fearnley-museets utstilling Uncertain States of America, og Cay Sophie Rabinowitz tekst om den siste Istanbul-biennalen.