Sluk det

Lene Baadsvig Ørmen lokker publikum inn i det komplekse forholdet mellom mennesker og dyr.

Lene Baadsvig Ørmen, If You Please, 2025. Installasjonsbilde fra utstilling, Kunstnerforbundet, Oslo. Foto: Thomas Tveter.

For den drevne ferskvannsfiskeren kan det å binde egne fluer, eller lurer – det vil si agn som imiterer insekter – være like tilfredsstillende som selve fisket. Det som i uminnelige tider var en beskjeftigelse for å sikre seg mat med høy næringsverdi, ble fra begynnelsen av 1800-tallet til sport og hobby: først for overklassen, og senere, utover 1900-tallet, for folk flest.

Fluefiskernes lurer er oppskalert til monumentstørrelse i Lene Baadsvig Ørmens utstilling If You Please i Kunstnerforbundets overlyssal. Tre skulpturer, alle med kropper av rustfritt stål, står lent inntil provisoriske søyler i mørkt stål eller ligger på det hvite marmorgulvet. Utformingen av fluene antyder at det ikke utelukkende handler om menneskenes frekke forsøk på å narre fisken, men også større sivilisatoriske problemstillinger. Den mest iøynefallende av skulpturene, If You Please (II) (alle verk 2025), ligger på gulvet og har en tredelt kropp i blankpolert, børstet stål som består av geometriske moduler med parallelle utskjæringer som minner om gjeller. Langs sidene er det montert stålpaneler med sirkulære innfellinger som gir et futuristisk, maskinelt preg. Bakerst henger det ben, støpt i fiberbetong, som ligner froskeføtter.

If You Please (I) har en enkel og strømlinjeformet fasong som minner om en svømmende reke. Den geometriske kroppen i blankt stål er kronet av hvite, perleaktige former, og fra midten strekker det seg ut en kraftig krok. En dobbel skeumorfisme utfolder seg i Baadsvig Ørmens skulpturer: De etterligner fiskesluker, som selv er utformet for å etterligne insekter, samtidig som kunstverket fjerner seg fra det funksjonelle ved begge. Denne forvandlingen peker mot et mønster i hobbykulturer, hvor verktøy utvikles langt forbi deres bruksverdi. Estetiske kvaliteter kan være like viktige som funksjonalitet, og er ofte et mål i seg selv.

I det hele tatt fremstår skulpturene i If You Please mer som høyteknologiske objekter – man kan lett forestille seg dem som sofistikerte maskiner – enn imitasjoner av biologisk åte. Slik leder skulpturenes fremtoning tankene til menneskets evne til å avle frem og endre andre arter, men også mer spekulative science fiction-troper hvor biologisk liv er erstattet av mekanisk-biologiske hybrider. I likhet med Donna Haraway i The Companion Species Manifesto (2003), minner Baadsvig Ørmen oss om at vår relasjon til dyrene er mangefasettert: Dyr er mat, men også jaktkompanjonger og våpen, samt allegorier og symboler vi forstår oss selv og våre verdier gjennom – i alt fra helleristninger til animasjonsfilmer og fabler. Lurer vi og utnytter dyrene, eller lever vi i kompaniskap med dem, og er det siste i det hele tatt mulig? Dette er de komplekse kulturelle og historiske problemstillingene som trer fram når små fiskefluer blir store.

Lene Baadsvig Ørmen, If You Please, 2025. Installasjonsbilde fra utstilling, Kunstnerforbundet, Oslo. Foto: Thomas Tveter.