Den 19. desember ble nattutstillingen Winter Solstice avholdt for fjerde gang, denne gangen med nystartede Vandaler Forening som arrangør. Arrangementet er nærmest blitt for tradisjon å regne i underskogen av kunstnerinitierte happenings i Oslo, og foregår som navnet tilsier på årets lengste natt. Etter å ha gjestet ANX/Pneks lokaler, Norsk Billedhoggerforening og Øvre Fossum Gård de foregående tre årene, foregikk arrangementet i 2015 i Hovinveien 10, den gamle vaktmesterboligen tilhørende Lille Tøyen Sykehjem på Oslos østkant.
Utplasserte fakler viste vei til det gamle trehuset, litt bortgjemt i Lille Tøyen hageby. Alternativt kunne publikum følge lukten av det symboltunge lammet som ble stekt over åpen ild i husets store, viltvoksende hage. Også inne i huset var det benyttet levende lys. Strømmen var forbeholdt konsertene og de av verkene som krevde elektrisitet. Publikum ble tilbudt gratis mat og var invitert til å bli værende natta gjennom. Tidsskjemaet var enkelt: artistene begynte når de følte for det, mellom midnatt og sju på morgenen. Et velfødd og våkent publikum kunne dermed oppleve hele ni konserter, fem performancer i tillegg til arbeid av ti utstillende kunstnere.
Utstillingen var i særlig grad viet tidsbasert kunst og kollaborative praksiser, presentert uten kuratorisk inngripen. Verksbeskrivelser, titler og kunstnernavn var fraværende. Mange av arbeidene var preget av en utprøvende idérikdom. En kunstner presenterte blyanttegninger av mediterende mennesker med påskriften «fuck language», en annen viste store, minimalistiske sementrelieff. I et lekehus i hagen kunne man se en blinkende varsellampe som insisterer på at sikkerhetsselen måtte festes. Og en perfomance besto av live maleri på en stålplate koblet til mikrofoner, hvor lyden av malingspåføring og skrapende pensler ble forsterket gjennom høyttalere.
På husets loft fant man Andreas Hald Oxenvald og Endre Mathistads lett paranoide, interaktive verk, presentert via en laptop som fungerte som en mobil basestasjon. Publikum kunne koble seg på et GSM-nettverk via mobiltelefon, og deretter ringe et nummer for å lytte til en lydinstallasjon. Lyden bestod blant annet av klipp hentet fra Wikileaks, og scanninger gjort på Københavns lufthavn Kastrup. Dersom flere var koblet til nettverket samtidig, kunne man høre og kommunisere med hverandre i tillegg til å lytte til installasjonen. Også Magnus Oledals fascinerende mekaniske lydskulptur var installert på loftet. Et lodd var hengt over gulvet i en renneløkke. Tauet ledet opp i en trekantet innretning som flyttet loddet ved hjelp av bevegelige sneller. Innretningen produserte lyder som vekket minner om dial-up modem. Det hengte loddet ble slept over gulvet til den atonale musikken, tidvis hjelpesløst, andre ganger virket det villet, som en dansers fotarbeid.
Instrumentene som var i bruk i nattas konserter, illustrerte den frie omgangen med virkemidler som også billedkunsten viste. Man hørte alt fra harpe til leketelefon. Fredrikstadsartisten Prunk Möbel, som nylig slapp albumet Crustacean Larvae, holdt en omsluttende ambient-konsert, hvor han stadig returnerte til enkle, nærmest naive musikalske tema etter lange, mer eksplosive partier. Scenebekledningen var også effektfull. Han hadde et tynt klede over det bøyde hodet, som forsterket hans bevegelser mellom forskjellige miksere og synther.
Det er ikke gitt at en lykkes i å overbevise et stort publikum – rundt to hundre mennesker var innom – om at et trangt og kjølig hus er stedet en vil tilbringe vinternatta. Følelsen av gjestmildhet var kanskje medvirkende årsak til at mange besøkende likevel gjorde nettopp dét. Atmosfæren kan beskrives som en blanding av en hjemmefest og venterom, uanstrengt men forventningsfull. Og det er alltid verdifullt å erfare hva mindre autoritative visningsformer gjør med lesningen av verk.
Nystiftede Vandaler Forening – som består av Hanan Benammar, Martinka Bobrikova, Mattias Cantzler, Oscar De Carmen og Bård Eivind Dahl – står bak Winter Solstice, og har fått Kulturetatens tillatelse til å disponere Hovinveien 10 i to år. Gruppa huser også et residency-program for kunstnere, og planlegger å utdele prisen «From Dawn till Dusk PNEK art prize», i samarbeid med Produksjonsnettverk for elektronisk kunst.
