Billene og meitemarkene i Roderick Hietbrinks utstilling Soil, my innards på Kunsthall Oslo minner oss på at vi skal slå følge med dem.
Camilla Skibreks trepinne er fortsatt ferdigslikket, men nå forkullet: i Beauty Sleep på Akershus Kunstsenter behandler kunstneren fremdeles de helt store temaer på lavmælt vis.
Det er samtidskunstdelen av utstillingen Kvinnelige pionerer og nye stemmer på Lillehammer Kunstmuseum som gir de mest interessante perspektivene. Aller mest kontant er Lotte Konow Lund.
Når arbeidet løsrives fra sine tradisjonelle tider og rom, må vi hegne om tiden for ikke å jobbe non-stop. Henie Onstad Kunstsenters Arbeidstid er et bra utgangspunkt.
Det er først med Tor Børresens verk Death in Ivory at utstillingen Motlys på OSL Contemporary virkelig glimter til.
Issa Sambs utstilling på OCA ser ut som en blanding av bruktbutikk og roteloft, men bør leses som et alternativ til samtidskunstens homogene tidsbegrep.
Når kunsten beskriver virkeligheten tilføres verden hverken rettferdighet eller forsoning.
På Tenthaus Oslo peker Nina Torp på nødvendigheten av å lokalisere egne ruter i den etablerte kunsthistorien.
I Felix Werbowys fotografier blir man aldri helt sikker på hvorfor det er vindusflaten som er i fokus og ikke verden på utsiden av vinduet.
Vibeke Tandbergs lek med ord er morsom nok, men det er først når hun bringer inn et kroppslig aspekt at hun overbeviser.
Rosa Barbas utstilling i Bergen Kunsthall viser hvordan utdaterte medier kan fungere som redskaper til å tenke med.
Maarten Vanden Eyndes skulpturelle plastinstallasjon på Hordaland Kunstsenter er i for stor grad et punktum og et spinkelt utgangspunkt for videre tenkning.
Håp trumfer frykt i masterutstillingen fra Kunstakademiet i Oslo.
Gubbig men sympatisk utställning om vad som gått förlorat i stadsbilden.
Hvem er villige til å betale det profesjonelle tidsskrifter koster? Det er det sentrale spørsmålet når tidsskriftet Vinduet nå overdras til konkurrenten Vagant.
Danh Vo laver suppekøkken og pepper sine værker med spiselige svampe. Lokalt forankret verdenskunst, men også lige lovligt favnende.
