Storpolitikken har bolig i selv de mest trivielle objekter og handlinger i Jumana Mannas utstilling på Kunsthall Stavanger.
Pauline Boudry og Renate Lorenz tyr til i overkant rustikke midler for å si noe om forholdet mellom synlighet og ytring på Kunstnernes Hus.
Simon Daniel Tegnander Wenzels utstilling på BO i Oslo er en okkult infodump fra middelalderen i rett tid.
Gunvor Nervold Antonsen henter frem de menneskelige konsekvensene av et produksjonskrav uten unntak – med motorsag.
Martin White tar publikum med på en i overkant guidet tur gjennom arkivet til den kontroversielle psykiateren Carl Wilhelm Sem-Jacobsen.
Akvarellene til Marianne Hurum og Elisabeth Haarr går ut for å treffe mennesker og ta seg en røyk.
Rob Kulisek sender influenseren Meg Yates på luksusrehab i Sveits.
A K Dolven gir monokromet fingeren – eller heller skuldra.
Iver Jåks’ kunstnerskap er en bruksting, i beste mening.
På Guttormsgaards arkiv gir Sean Snyder et lynkurs i fremmedgjøring ved hjelp av lysbilder, terningspill og tangram.
Louise Jacobs tar tempoet ned med høyenergiperformance på Centralbanken i Oslo.
Yamile Calderón fanger byansiktets fortrekninger over sesonger og utbyggingsprosjekter.
Den 13:e upplagan vill att vi ska skämmas.
Lawrence Abu Hamdans akustiske kartlegginger på Munchmuseet blåser nytt liv i kunst som kunnskapsproduksjon.
Sterke farger redder ikke Johannes Høies nye veggmaleri på Aker brygge fra de arkaiske klisjeenes grep.
I maleriet er figuration altid en form for reduktion, men man undervurderer kunstmarkedets nye darling Issy Wood, hvis man reducerer hendes malerier til ren millennial-klynk.
Kunstkritikk stöds av
