Line Bøhmer Løkkens utstilling på Galleri BOA i Oslo handler om en kar som har et ukomplisert forhold til det å forme ting med hendene.
Et besøk i Jenna Sutelas utstilling på Kunsthall Trondheim kjennes ut som å ha forvillet seg inn på avdelingen for produktutvikling i en bedrift for avansert telekommunikasjon etter stengetid.
Stefanie Hesslers skarpe oppgjør med Vestens instrumentalisering av havet i boken Prospecting Ocean savner en strategi for fortellingen som politisk instrument.
For mange norske visningssteder presser smittetiltak formidlingen over på kommersielle, digitale plattformer. Andre bedyrer viktigheten av å holde åpent.
Utstillingen Sfinxa på Akershus kunstsenter forteller ikke historien om likestillingskampen, men om kvinnekampen som ville en annen verdensorden.
I Eline Mugaas’ utstilling på Galleri Riis i Oslo higes det etter en offentlighet formet av behovet for å bæres.
Malin Bülows tekstilkonstruksjoner på Galleri BOA er prøver på det institusjonelle rommets plastisitet.
Veven av global flyt og forvikling som A beast, a god, and a line på Kunsthall Trondheim beskriver, utelater utstillingens umiddelbare kontekst.
Victoria Pihl Linds demonstrativt passive kvinner inviterer en problematisering av kjønnsroller, men gjør lite for å sette dem i bevegelse.
Samtidens berettigede teknologiparanoia får fritt utløp i Tora Dalsengs utstilling Fantasma i Oslo Kunstforenings gamle festsal.
På kunstnerforbundet i Oslo provoserer Marthe Ramm Fortun frem fordommene som regulerer offentlig adferd med et hinderløp gjennom byrommet.
Kirsten Astrup og Maria Bordorffs filmkabaret for Munchmuseet i bevegelse viser at nostalgi kan være mer enn et middel for konservativ kulturkamp.
Uttalelsene fra ledere ved norske kunstinstitusjoner etter årets Black Lives Matter-aksjoner tyder på at det ikke er viljen det står på i arbeidet for større mangfold.
Årets avgangsutstilling fra Kunstakademiet i Trondheim setter verden på mute for å ikke overdøve blodets hvisken.
Den konstnärliga forskningen driver konsten i en riktning där det kommer att krävas chockbehandling för att väcka den till liv igen.
Miriam Cahn behandler tidens brændende spørgsmål i en kraftudladning af en maleriudstilling i København.
Kunstkritikk stöds av
