Louise Jacobs tar tempoet ned med høyenergiperformance på Centralbanken i Oslo.
Yamile Calderón fanger byansiktets fortrekninger over sesonger og utbyggingsprosjekter.
Hanne Tyrmis blyinstallasjoner på Kunstnernes Hus er monumentalkunst som ber om medfølelse.
Maria Pasenaus utstilling på Trafo Kunsthall i Asker er en individualistisk pedagogikk for en mindre fremmedgjort holdning til egen kropp og nytelse.
Unn Fahlstrøms videoinspirerte broderier på House of Foundation i Moss vekker redselen for å overdrive meningsbyggingen.
Kjersti G. Andvigs videoessay Bondefanget i Brussel ser Europas falmende idealer i kortene.
Norsk kunstårbok 2021 lanseres i disse dager. Kunstkritikk har snakket med redaktør Susanne Christensen om årets utgave og utfordringene utgivelsen står overfor.
Børre Sæthre maner til vemod over fremtiden som aldri leverte på Nitja i Lillestrøm.
Hege Nyborgs utstilling på Kunstnerforbundet i Oslo utfordrer skriftens forrang som arkivarbeidets verktøy.
På Kunsthall Stavanger maner Vanessa Baird frem hjemmet som en driftenes og dritens hytte uten fasade.
På Nitja i Lillestrøm vil Jennie Hagevik Bringaker gjenforene tanken og reproduksjonen.
Arild Tveitos utstilling på Caravan i Oslo skisserer en soppens kulturhistorie, næret på patafysikkens uetterrettelige narrativer.
På den lilla Stockholmsinstitutionen Mint förenas Eddie Figge och Agnieszka Polska av oväntat djärva och högtflygande ideal.
Louise Jacobs tar tempoet ned med høyenergiperformance på Centralbanken i Oslo.
Afgangsudstillingen fra Det Fynske Kunstakademi er en homogen størrelse med godt håndværk og indadvendte tematikker.
Åke Pallarps retrospektiv på Färgfabriken ger oss skäl att omvärdera en doldis som gick på tvärs mot smaken för det exklusiva och märkvärdiga.
Kunstkritikk stöds av
