Line Bøhmer Løkkens utstilling på Galleri BOA i Oslo handler om en kar som har et ukomplisert forhold til det å forme ting med hendene.
Et besøk i Jenna Sutelas utstilling på Kunsthall Trondheim kjennes ut som å ha forvillet seg inn på avdelingen for produktutvikling i en bedrift for avansert telekommunikasjon etter stengetid.
Stefanie Hesslers skarpe oppgjør med Vestens instrumentalisering av havet i boken Prospecting Ocean savner en strategi for fortellingen som politisk instrument.
For mange norske visningssteder presser smittetiltak formidlingen over på kommersielle, digitale plattformer. Andre bedyrer viktigheten av å holde åpent.
Utstillingen Sfinxa på Akershus kunstsenter forteller ikke historien om likestillingskampen, men om kvinnekampen som ville en annen verdensorden.
I Eline Mugaas’ utstilling på Galleri Riis i Oslo higes det etter en offentlighet formet av behovet for å bæres.
Malin Bülows tekstilkonstruksjoner på Galleri BOA er prøver på det institusjonelle rommets plastisitet.
Veven av global flyt og forvikling som A beast, a god, and a line på Kunsthall Trondheim beskriver, utelater utstillingens umiddelbare kontekst.
Victoria Pihl Linds demonstrativt passive kvinner inviterer en problematisering av kjønnsroller, men gjør lite for å sette dem i bevegelse.
Samtidens berettigede teknologiparanoia får fritt utløp i Tora Dalsengs utstilling Fantasma i Oslo Kunstforenings gamle festsal.
På kunstnerforbundet i Oslo provoserer Marthe Ramm Fortun frem fordommene som regulerer offentlig adferd med et hinderløp gjennom byrommet.
Kirsten Astrup og Maria Bordorffs filmkabaret for Munchmuseet i bevegelse viser at nostalgi kan være mer enn et middel for konservativ kulturkamp.
Det Bogdan Szyber i sin avhandling kallar «Edu-art» är inte fri konst. Det är ofri konst som bedrivs på den akademiska forskningens villkor.
Verden bliver så deprimerende flad, når der ikke er forskel på et ansigt og en selfie. Men hvordan afholder vi virkeligheden fra at blive slugt af sit billede, og kunsten fra at blive slugt af virkeligheden?
– En farsartad hämndakt, säger Bogdan Szyber, som avfärdades av en enig betygsnämnd. För första gången har en konstnärlig avhandling underkänts.
– Jeg er opptatt av det menneskelige og komplekse, og av å bryte ned polariserte motsetninger, sier årets festspillutstiller ved Bergen Kunsthall, Joar Nango.
Kunstkritikk stöds av
