Hvilke var de mest minneverdige kunstopplevelsene i 2020? Dagens utvalg er ved kunstner, og fast bidragsyter til Kunstkritikk, Ragnhild Aamås fra Oslo.
Line Bøhmer Løkkens utstilling på Galleri BOA i Oslo handler om en kar som har et ukomplisert forhold til det å forme ting med hendene.
Et besøk i Jenna Sutelas utstilling på Kunsthall Trondheim kjennes ut som å ha forvillet seg inn på avdelingen for produktutvikling i en bedrift for avansert telekommunikasjon etter stengetid.
Stefanie Hesslers skarpe oppgjør med Vestens instrumentalisering av havet i boken Prospecting Ocean savner en strategi for fortellingen som politisk instrument.
For mange norske visningssteder presser smittetiltak formidlingen over på kommersielle, digitale plattformer. Andre bedyrer viktigheten av å holde åpent.
Utstillingen Sfinxa på Akershus kunstsenter forteller ikke historien om likestillingskampen, men om kvinnekampen som ville en annen verdensorden.
I Eline Mugaas’ utstilling på Galleri Riis i Oslo higes det etter en offentlighet formet av behovet for å bæres.
Malin Bülows tekstilkonstruksjoner på Galleri BOA er prøver på det institusjonelle rommets plastisitet.
Veven av global flyt og forvikling som A beast, a god, and a line på Kunsthall Trondheim beskriver, utelater utstillingens umiddelbare kontekst.
Victoria Pihl Linds demonstrativt passive kvinner inviterer en problematisering av kjønnsroller, men gjør lite for å sette dem i bevegelse.
Samtidens berettigede teknologiparanoia får fritt utløp i Tora Dalsengs utstilling Fantasma i Oslo Kunstforenings gamle festsal.
På kunstnerforbundet i Oslo provoserer Marthe Ramm Fortun frem fordommene som regulerer offentlig adferd med et hinderløp gjennom byrommet.
Tyrkiske myndigheter ber Oslo kommune fjerne offentlig verk av kunstneren Gelawesh Waledkhani.
Santiago Mostyns utställning på Andréhn-Schiptjenko är ett sammansatt rumsligt montage som låter oss ana konturerna av en ännu oformulerad svart subjektivitet.
Ebony G. Pattersons ornamenterede, forførende værker peger på kolonitidens dybe sår og understreger behovet for at vi diskuterer det – uden det ender i noget rod.
Laila Bertheussen brukte alle tilgjengelige kanaler for å kaste mistanke på teaterstykket Ways of Seeing, ifølge Oslo tingrett. Regissør Pia Maria Roll er lettet over dommen som falt på fredag.
Kunstkritikk stöds av
