– Det viktigste er en sterk statlig finansiering av produksjon og formidling av kunst, og solide kunst- og kulturinstitusjoner over hele landet, sa kulturminister Anette Trettebergstuen, da hun la frem stortingsmeldingen «Kunstnarkår», under en pressekonferanse på Kunstnernes Hus forrige fredag.
Kunstnermeldingen har vært under utarbeidelse siden 2018. Den er i hovedsak en tilstandsrapport for kunstfeltet, og innebærer forslag og justeringer av statens økonomiske bidrag.
Trettebergstuen omtalte kunstnerstipender som det mest grunnleggende politiske virkemiddelet for å bedre kunstnerens økonomi. Meldingen vil trappe opp antallet stipender, utrede pensjon på de langvarige stipendene, og i tillegg øke aldersgrensen på stipendene fra 67 år til 70 år.
Styreleder i Unge Kunstneres Samfund, Steffen Håndlykken, mener meldingen er et nødvendig steg på veien mot en utstillingsøkonomireform som kan sikre kunstnere betaling for arbeid.
– Kunstnermeldingen står fast på kjerneprinsippene i kunstnerpolitikken, armlengdes avstand og fagfellevudering, og den anerkjenner kunstnerorganisasjonenes plass i et forsterket trepartssamarbeid på kunstfeltet, sier Håndlykken.
Styreleder i Norske Billedkunstnere, Geir Egil Bergjord, er enig i at meldingen gir en god beskrivelse av utfordringene for bildekunstnere.
– At regjeringen vil reforhandle utstillingsvederlagsavtalen opplever vi som en stor seier. Vi er selvsagt også positive til at aldersgrensen for å motta seniorstipend økes fra 67 til 70 år, og at regjeringen vil utrede pensjon knyttet til stipendiene, sier Bergjord.
Kulturministeren vedgikk dessuten at statlige institusjoner ikke er gode nok til å betale honorarer, og den nye meldingen foreslår å reforhandle avtalen om utstillingsvederlag. Statlig støttede institusjoner skal få nye prinsipper for honorering av kunstnere, som de i tillegg må rapportere på.
Håndlykken advarer likevel mot ytterligere utredninger.
– I dag arbeider kunstnere gratis for offentlig finansierte visningssteder, og staten kan ikke fortsette å løpe fra regninga. Nå er det opp til kulturministeren å sørge for at det blir reelle forhandlinger, og at departementet ikke trenerer med enda flere utredninger, sier Håndlykken.
Bergjord er positiv til at regjeringen vil styrke institusjonene på det visuelle feltet, men han savner faste øremerkede midler til innkjøp av samtidskunst.
– Under pandemien viste innkjøp seg å være det mest treffsikre tiltaket, men i meldingen er det ikke nevnt, sier Bergjord.
Avvikler stipend for kritikere
Siden 2006 har kritikere kunnet søke på statens kunstnerstipend, men den nye meldingen foreslår å avvikle stipend for kritikere og overføre disse midlene til Norsk kulturfond. Statssekretær i kulturdepartementet, Odin Adelsten Bohmann. Han forklarer at regjeringen ønsker å rydde i forvaltningen av stipendene.
– Vi foreslår å overføre 5,3 millioner kroner til Norsk kulturfond med intensjon om å hegne om kritikernes virke på en mer treffsikker og profilert måte enn i dag. Vi må sikre at vi har tilskuddsordninger som treffer bredden av kritikere, det dreier seg både om innretning og profilering. Vi vil naturligvis legge overordnede føringer for dette i vår overføring til kulturfondet, sier Adelsten Bohmann.
Styreleder i Norsk kritikerlag, Preben Jordal, tror disse endringene vil slå uheldig ut for kritikerne.
– Slik jeg forstår kulturministeren og hennes sekretær, skal disse midlene overføres til ordningen for Tidsskrift og kritikk og bli til prosjektmidler. Med mindre regjeringen har utviklet en veldig lur nyordning, er dette en veldig dårlig idé. Den bryter dessuten med ting vi i Kritikerlaget har jobbet med i 25 år, som går på muligheten for stabilitet i utøvelsen av vårt virke som kritikere, sier Jordal.
Avviklingen av kritikerstipendene ble først foreslått i en utredning Utvalget for Statens kunstnerstipend i Kulturrådet leverte til Kulturdepartementet i 2016. Utredningen legger til grunn at kritikere er brobyggere, formidlere og pedagoger mellom kunsten og publikum, men at virksomheten ikke faller innenfor målgruppen og formålet til stipendene.
– Hvis dette nå forsvinner, blir det fort som i akademia: Ufattelige mengder tid går med på å klekke ut prosjekter og skrive søknader som aldri får støtte. Dette nye forslaget kan ha som sin konsekvens at rekrutteringen til kritikeryrket skrumper inn, og det taper vi alle på, sier Jordal.
Stortingsmeldingen skal behandles i Stortinget, men det er foreløpig ikke klart når det vil skje.
– Så snart meldingen er behandlet, vil regjeringen følge opp Stortingets vedtak, sier Adelsten Bohmann.