Den 58. Veneziabiennalen åpner på lørdag denne uken med 79 kunstnere i den internasjonale utstillingen, 90 nasjonale paviljonger i og utenfor biennaleområdet Giardini, og et omfattende sideprogram. Vi traff kunstneren Peter Land (f. 1966) over et glass acqua minerale under åpningsdagene, midt på biennaleområdet. Land representerte Danmark i Venezia i 2005.
Kunstkritikk: Hva er ditt inntrykk av biennalen så langt?
Peter Land: Jeg kom i går, så jeg har ikke sett alt. Men i dag har jeg sett så mange paviljonger jeg har rukket. Det er en del spennende, noen overraskelser, men alt i alt er det som på de fleste biennaler, litt forutsigbart. Det er kunst som bekrefter hva man visste på forhånd. Jeg ser alltid etter det som overrasker meg, det som får meg til å sperre øynene opp og spørre, er dette også kunst? Noen slike paviljonger finnes, blant annet den israelske. De har satt opp et operativt felthospital, med sykepleiere og alt, man kan bare trekke en kølapp. Det så jeg ikke komme. Den estetiske dimensjonen ved denne typen institusjon sto plutselig veldig klart for meg.
Er det andre paviljonger som har gitt deg denne opplevelsen?
Jeg likte den belgiske paviljongen, med Jos de Gruyter og Harald Thys. Jeg setter stor pris på humor i kunsten, og deres bevegelige figurer har denne uhøytidelige dimensjonen, selv om det underliggende temaet er veldig alvorlig.
Hvilket tema er det?
De figurene de portretterer er alle fanget, noen er bokstavelig talt sperret inne bak et gitter, men alle er fanget i sine roller, noe de ikke kan unnslippe. På den annen side ligner de animerte figurene på et tivoli.
Om du var direktør for biennalen, hva ville du forandre?
Jeg vet ikke om det er så mye man kan forandre, men jeg sliter litt med konkurranseelementet. Dette at det går en jury rundt og kårer en vinner – det tar etter min mening oppmerksomhet vekk fra det viktigste, som er kunsten. Også de nasjonale paviljongene bidrar til dette konkurranseelementet. Om jeg var direktør så skulle jeg nok ha forsøkt å dempe denne dimensjonen.
Hva med din egen praksis, hva arbeider du med for tiden?
Jeg sitter i Statens Kunstfond, og har vært med å velge ut årets danske kunstner, Larissa Sansour, så det er vel min rolle her under biennalen. Arbeidet med Kunstfondet opptar også en rimelig stor del av min tid. Ellers forbereder jeg en større retrospektiv presentasjon på MuHKA i Antwerpen i 2020, og en parallell utstilling med nye arbeider på Galleri Ketelleer, også i Antwerpen.
Hva slags arbeider blir det?
Det blir skulpturer i som forsøker å snu opp ned på idéen om hva en fontene skal være.
