– Fjorårets festival åpnet 23. februar, og krigen brøt ut dagen etterpå. Det var en sterk opplevelse, sier Neal Cahoon. Sammen med Ingrid Valan er han kurator for årets utgave av festivalen Barents Spektakel i Kirkenes. Årets festival åpner 24. februar, den skal vare i seks dager og blir den største utgaven hittil.
– Vi har valgt å åpne på ettårsdagen for krigens utbrudd i stor skala, og vi håper at vi kan gjøre noe godt den dagen. Det er viktig for oss å vise at samarbeid fortsatt er mulig, selv om det er en vanskelig situasjon, sier Cahoon.
Barents Spektakel arrangeres av kuratorkollektivet Pikene på broen, som er én av få aktører som jobber med samtidskunst i Kirkenes. Valan er fra Kirkenes og har jobbet i kollektivet siden 2014. Hun er utdannet kunsthistoriker, mens Cahoon kommer fra Nord-Irland og har arbeidet som kurator i Pikene på broen siden august 2020.
Festivalprogrammet inkluderer kunstutstillinger, konserter, debatter, teateroppsetninger, og en egen festivalbadstue. Barents Spektakel har blitt arrangert årlig siden 2004.
– Vi har et sterkt ønske om å få lokalbefolkning med, barn og unge og folk som ikke er så kunstinteresserte, og vi jobber hardt med formidling og tverrfaglige samarbeid. Festivalen frir til allmennheten gjennom en blanding av smalere kunstproduksjoner, og mer tilgjengelig begivenheter. Åpningsshowet blir for eksempel veldig spektakulært, sier Valan.
Den russiske invasjonen av Ukraina preger planleggingen av festivalen, og årets tema er «tillit». Ideen dukket opp i løpet av forrige festival, forteller kuratorene.
– Tillit er et ord som brukes ofte, men det endrer seg fra kontekst til kontekst, og det er forskjell på å stole på en venn og å ha tillit til en politiker. Med festivalen skal vi ikke komme med et konkret svar, men vi ønsker å åpne opp for samtaler, sier Cahoon.
Festivalen og Pikene på broens ambisjon er å skape møteplasser mellom folkene og landene i Barentsregionen. Utvekslingen med Russland har imidlertid vært komplisert siden før invasjonen 24. februar i fjor. For selv om Europa åpnet sakte opp etter koronapandemien, hadde russerne sin egen vaksine som gjorde kryssing av grensen vanskeligere.
– Før kunne vi ha satellittprogram på russisk side av grensen, men grensekrysning har ikke vært aktuelt siden før pandemien, sier Valan.
Tillit er helt nødvendig i samarbeidet mellom kunstnere, understreker Cahoon, og han forteller at mange av årets prosjekter ved en tilfeldighet handler om å lytte: I Dialects of the Deep samarbeider for eksempel Anastasia Savinova og John Andrew Wilhite-Hannisdal med et forskningsprosjekt som handler om å lytte å til torskesamfunn. Det blir en utstilling om fiskeripolitikk i Kirkenes, og fiskeri er én av få bestående samarbeidsavtaler med Russland.
– Man kan tenke på prosjektet i kontekst av krigen, men også med tanke på økosystemet i Barentshavet, sier Cahoon.
Kuratorene beskriver arbeidet med festivalen som en helårsprosess. De har forsøkt å holde kontakt med russiske kunstnere som fortsatt arbeider i Russland, og kunstnere som har forlatt landet og som har midlertidig eller permanent opphold i andre land.
– Det er et slags russisk diasporasamfunn som vi holder kontakt og lager prosjekter med. Et annet aspekt er sikkerhetssituasjonen for kunstnere som ytrer seg fra innsiden av Russland. Her er det mange hensyns som må tas, og vi har et stort ansvar, sammen med kunstnerne, sier Valan.
Et prosjekt kuratorene trekker frem er laget av det russiske kunstnerkollektivet Yav, ledet av Anastasia Vladychkina, som blant annet arbeider med protest- og gatekunst. De skal lage en digital utstilling i Kirkenes. Cahoon beskriver det som et aktivismeprosjekt bestående av arbeider som har vært vist i Russland, men fjernet av russiske myndigheter.
I etterkant av Russlands invasjon av Ukraina oppsto en offentlig diskusjon om kulturell boikott av russiske kulturutøvere. Men kuratorene mener samarbeidet med russiske kunstnere ikke er kontroversielt. Valan understreker at de ikke har noen kontakt med offisielle russiske aktører, og kun samarbeider med uavhengige kunstnere. Noen av dem holder fortsatt til i den russiske Barentsregionen, mange har flyktet.
– Kanskje vi får reaksjoner etter festivalen, men jeg tror vi klarer å formidle at vi prøver å løfte frem uavhengige stemmer fra Russland, sier Valan.
– Vi har samarbeidet med russiske aktører over flere år, og har møtt folk som ikke vil bo i et land som går til krig. Det er mange som vil vise frem et alternativ, og at vi er på samme side. Men samtidig prøver vi å holde en balanse, og ta hensyn til de ukrainske stemmene vi har i festivalen, sier Cahoon.
Et annet prosjekt med russiske kunstnere er festivalbaren Nomadic Base. Baren er et fast innslag på Barents Spektakel, og skal være en møteplass i vid forstand. I år arrangeres den av den inntil nylig Murmansk-baserte festivalen Inversia, som har gått over i en nomadisk tilstand. Ifølge nettsidene skal Nomadic Base blant annet være en «ubehagelig kafé». Cahoon utdyper:
– Inversiafestivalen er arrangører og de har invitert inn flere andre til å bidra, både internasjonale og russiske kunstnere. Det blir en gryte av performance, musikk, bar, verksteder og laboratorium. Vi vet ikke helt selv hva vi kommer til. Prosjektet er i prossess, det skal utfordre litt.
Artikkelen ble endret 20.02.2023, kl. 15.08 for å rette faktafeil.
