Når Schloss graver frem kuriositeter fra festspillkunstner Torbjørn Rødlands ungdomstid, er ikke veien lang fra utstillingen til ebay-auksjonen.
Den nye direktøren for Kode – Kunstmuseene i Bergen, Petter Snare, blir kritisert for å mangle kunstfaglig bakgrunn. Selv ønsker han å være en ambassadør for den vanskelige kunsten.
Jonas Dahlbergs Memory Wound har blitt en allegori over politisk uenighet. Når forslaget nå er vraket, får det preg av en fortrengning av terrorangrepets ideologiske bakgrunn.
I Momentum 9: Alienation forblir menneskekroppen i sentrum både som motiv og som adressat, tross det uttalte målet om å detronisere den.
Med sine geografiske krumspring forsøker Documenta 14 å unnslippe rollen som verdens største og viktigste utstilling, og samtidig bli en scene for nasjonalstatens «andre».
På lørdag åpner to av sommerens største kunst-begivenheter, Documenta 14 i Kassel, og Skulptur Projekte Münster. Begge utstillingene er fordelt over to byer.
Masterutstillingen på Kunstakademiet i Oslo innevarsler en tidsalder der språket, kroppen og teknologien er blitt fremmed, og verden er en ukontrollerbar mølje av virksom materie.
Ytelseskulturens krav om å nå stadig mer absurde mål finner gjenklang i Tori Wrånes utstilling Hot Pocket, hvor kroppsdelene ligger strødd, fortsatt ikledd treningstøy.
Man føler seg mer infantilisert enn fylt av berusende, barnlig fryd i Carsten Höllers krysning mellom fornøyelsespark og spa på Høvikodden.
Skulpturene oppvartes med foredrag og musikk i Anna Daniells Sculpture Club på Podium, som endevender vante forestillinger om kunstens underholdnings- og dannelsesfunksjon.
Det er en materialistisk orientert Munch som trer frem i Karl Ove Knausgårds Mot skogen på Munchmuseet, der maleriet selv er blitt skogbunnen det avbilder.
Etter fire år som direktør for Bergen Kunsthall forlater Martin Clark Bergen for å lede den anerkjente London-institusjonen Camden Arts Centre.
Kateryna Lysovenkos utställning i Helsingborg glöder.
Maleriet blir destinasjon og begivenhet når Katharina Grosse sprayer ned Munchmuseet.
Ann Lislegaard og Amalie Smith forsøger begge at indkredse det levende gennem dets modsætninger. Ikke så betryggende, men meget menneskeligt.
Maria Pasenau er rå, i alle betydninger av ordet.
