Den 31. São Paulo-biennalen er et forsøk på å tenke nytt om fortiden og fremtiden. Men med reformiveren følger også en instrumentell bruk av kunsten i kapitalismekritikkens og opprørets navn.
Etter kunstnerprotester fjernes nå logoen til en israelsk støttespiller fra São Paulo-biennalens offisielle sponsorside.
Ordene åpenhet, kommunikasjon og mangfoldighet er høyfrekvente når OCAs nye direktør Katya García-Antón presenterer sine planer for institusjonen.
Bergen Assembly-kuratorene Ekaterina Degot og David Riff innrømmer at deres opplevelse av Bergen som en sosialistisk utopi er en illusjon.
Endelig en velfungerende avgangsutstilling! Og den er paradoksalt nok skapt ved at utstillingen er presentert som det den er – et innblikk i Kunstakademiets praksis.
Kunstkritikk har møtt Dmitry Vilensky fra kunstnerkollektivet Chto Delat/ What is to be done? som skal lage film med utgangspunkt i grenseområdene til Russland.
Karl Holmqvist (f. 1964, Sverige), Klara Lidén (f. 1979, Sverige) og Ida Ekblad (f. 1980, Norge) deltar på Veneziabiennalens internasjonale utstilling.
Cuauhtémoc Medina blir hovedkurator for Manifesta 9 i Belgia og har valgt belgiske Katerina Gregos og britiske Dawn Ades som medkuratorer.
Hvilken rolle skal institusjonene innta når formidlingsformatene er overtatt av kunsten selv?
OCA mangler 1,3 million kroner til årets norske prosjekt under Veneziabiennalen. Kulturdepartementet har ikke svart på OCAs ønske om et møte.
Den norske kunstneren Sol Kjøk står bak et nytt visningssted for norske kunstnere på Lower East Side på Manhattan. Galleriet har fått navnet .NO og åpner i februar.
En av grunnleggerne av det banebrytende kunstmagasinet Avalanche, Liza Béar, var i forrige uke i Oslo for å installere utstilling på Torpedo bokhandel. I dette videointervjuet forteller hun om hvordan de arbeidet med magasinet.
Den 13:e upplagan vill att vi ska skämmas.
Lawrence Abu Hamdans akustiske kartlegginger på Munchmuseet blåser nytt liv i kunst som kunnskapsproduksjon.
Sterke farger redder ikke Johannes Høies nye veggmaleri på Aker brygge fra de arkaiske klisjeenes grep.
I maleriet er figuration altid en form for reduktion, men man undervurderer kunstmarkedets nye darling Issy Wood, hvis man reducerer hendes malerier til ren millennial-klynk.
Kunstkritikk stöds av
