Den Buskerud-baserte kunstneren Frederik Værslev blir Festspillutstiller i Bergen i 2016, melder Bergen Kunsthall. Værslev har fått det prestisjefylte oppdraget med å fylle kunsthallens store saler neste sommer, fra 28. mai til 16. august.
– Jeg er kjempestolt og gleder meg. Jeg har lagt en plan og håper det blir bra, sier Fredrik Værslev til Kunstkritikk. Han vil imidlertid ikke røpe noe om hva den planen består i, ut over at det blir en stor og stedsspesifikk installasjon av malerier.
– Det er omtrent like mye kuratorene Martin Clark og Steinar Sekkingstad vet, sier Værslev.
Værslev er mest kjent for serier med malerier som tar utgangspunkt i arkitektoniske flater: terazzo, markiser etc. Maleriene lar han stå utendørs over tid, slik at vær og vind får virke på resultatet. Den senere tiden har han også laget flere maleriserier der lerretene er påført linjer og spor med samme maskin som man benytter ved merking av veier.
I Bergen Kunsthalls begrunnelse for valget av Værslev, heter det blant annet at han «navigerer sylskarpt mellom ulike maleriske tradisjoner, og demonstrerer hvordan maleriet rommer potensial for et virkningsfullt, personlig uttrykk, samtidig som det er et nøkternt og prosaisk åsted for malte tegn på en flate». I pressemeldingen trekkes det ellers frem at han har bak seg en utstrakt utstillingsvirksomhet og at han har opparbeidet seg en usedvanlig sterk posisjon på den internasjonale kunstscenen.
Bergen Kunsthalls direktør Martin Clark sier han er spent på Fredrik Værslevs utstilling.
– Værslev er en kunstner som bringer ny energi, ambisjon, og intellektuell grundighet til maleriet, i tillegg til spennende samarbeider med mange av sine kunstnerkolleger. Han er uten tvil en av de høyest ansette og spennende norske kunstnere på den internasjonale scenen for øyeblikket, og denne utstillingen vil bli hans største og viktigste til dags dato i Skandinavia, sier Clark.
Kurator Steinar Sekkingstad karakteriserer Værslevs arbeider som både visuelt forførende og intellektuelt skarpe.
– Han bidrar til den evig aktuelle maleridiskursen med både humor, brodd og ikke minst overbevisende formal presisjon. Vi er sikre på at hans hang til å inkorporere maleriet i et arkitektonisk og stedsspesifikt utstillingsdesign vil få fullt utløp i Bergen Kunsthalls store saler, sier Sekkingstad.
Fredrik Værslev er født 1979 i Moss, og har utdannelse fra Frankfurt og Malmö. Han bor og arbeider på Vestfossen og i Drammen. Han var tidligere i år aktuell med separatutstillingen Nobody’s Chant på galleri Standard (Oslo), og blant de seneste prosjektene hans finner man utstillinger i New York, Dallas, Lisboa, Milano og Brest. I september i år har han en ny separatutstilling i Museo Marino Marini i Firenze. Værslev er initiativtaker og leder for visningsrommet Landings på Vestfossen, etablert i 2008.
Festspillutstillingen, som hvert år er viet en norsk samtidskunstner, har vært produsert av Bergen Kunsthall siden 1953. Blant festspillutstillerne på denne siden av årtusenskiftet finner man Bjarne Melgaard, Elmgreen & Dragset, Ole Jørgen Næss, Børre Sæthre, Knut Åsdam, Marianne Heier, Gardar Eide Einarsson og årets utstiller Ane Hjort Guttu.
Jepp, Furnesvik trekker i festspilltrådene igjen. Snart holder han sin klamme hånd over hele det norske kunstlivet. Vil vi ha hans ”standard” over hele linja? Enig, med dere. Den norske scenen, i utgangspunktet kjent for sitt mangfold, energi og egenart, er i ferd med å flates ut. Trist!
Typical Crapstraction! Yes, it’s the dominant trend right now, overflooding the art world in rapid inflation. How on earth did THIS kind of art make it to the top of the chain?
”For the past 150 years, pretty consistently, art movements moved in thrilling but unmysterious ways. They’d build on the inventions of several extraordinary artists or constellations of artists, gain followings, become what we call a movement or a school, influence everything around them, and then become diluted as they were taken up by more and more derivative talents. Soon younger artists would rebel against them, and the movement would fade out. This happened with Impressionism, Postimpressionism, and Fauvism, and again with Abstract Expressionism after the 1950s. In every case, always, the most original work led the way.
Now something’s gone terribly awry with that artistic morphology. An inversion has occurred. In today’s greatly expanded art world and art market, artists making diluted art have the upper hand. A large swath of the art being made today is being driven by the market, and specifically by not very sophisticated speculator-collectors who prey on their wealthy friends and their friends’ wealthy friends, getting them to buy the same look-alike art.”
As analysed by the eminent Jerry Saltz.
http://www.vulture.com/2014/06/why-new-abstract-paintings-look-the-same.html
Enig! Du seier det jeg tror de fleste tenker, Jan!
Og dessuten, er det bare meg eller har det gått fullstendig inflasjon i kunstverker som referer til eller gjør pastisj på senmodernistisk abstraksjon ? Helst så monokromt og så hvitt/gråttt som overhodet mulig. Er det noen kunstnere som gjøre noe annet lenger, egentlig? Og hvor har de blitt av? Synes samtlige utstillinger er den forrige lik. For bare noen få år siden var utstillingene mye mer spennende. Ja, det må definitivt være andre krefter som styrer hva som råder. Markedet har gjort feltet forutsigbart og kjedelig.
Festspillutstillingen skulle vel være en hedersutsilling for kunstnere som har insistert på kunstnerskapene sine gjennom tykt og tynt, eller? Dette tatt i betraktning og utstillers unge alder tatt i betraktning blir man jo litt forbauset…
Kanskje er det andre ting rundt selve kunsten som skal er avgjørende her også? Sånn har kunstverdenen blitt…