Lørdag 10. juni markeres ferdigstillingen av Klosterenga park i bydel Gamle Oslo. Siden prosjektet ble initiert på 1990-tallet har Oslo kommune arbeidet med å ferdigstille parken etter billedkunstner Bård Breiviks (1948 – 2016) visjon om en kunstpark med Hovinbekken i sentrum.
– Klosterenga er en helt unik park som viser hvor viktig kunst kan være både for miljø, bærekraft, samfunnsforståelse og byutvikling. Jeg tror Klosterenga vil få stor internasjonal oppmerksomhet i tiden fremover, sier Daniella van Dijk-Wennberg, avdelingsdirektør for kunst i Kulturetaten.
Arbeidet med Klosterenga park har pågått med flere opphold siden 1991, med utgangspunkt i steinsamlingen på 300 tonn fra Breiviks kunstprosjekt Citadel på Skøyen i 1990. Etter at Breivik gikk bort i 2016, har Kristian Blystad vært kunstnerisk leder for prosjektet, i samarbeid med arkitekt Jørn Skaare. Kunstfaglig prosjektleder i Oslo kommune, Lily Vikki, forteller til Kunstkritikk at det har vært et omfattende arbeid, hvor helheten har vært viktig.
– Det viktigste for Oslo kommunes kunstsamling har vært å ferdigstille Bård Breiviks åndsverk i forbindelse med bekkeåpningen. Miljø, bærekraft, kunstopplevelsen og byutviklingen har vært viktige aspekter. Det må felles vilje til for å åpne opp for kunstens potensiale i byggeprosjekter, og dette er jeg stolt over at vi har fått til sammen.
Flerkulturelle tradisjoner
Klosterenga park består av den 450 meter lange Hovinbekken, som tidligere lå i rør under bakken. Breiviks visjon var at vannet skulle knyttes sammen med skulpturer i stein og kunstneriske uttrykk fra ulike kulturer og steder i verden. Flere av verkene har vært i parken siden en prøveoppstilling i 1993, og etter at første byggetrinn stod ferdig i 2000. Dette trinnet inkluderte blant annet en 40 meter lang mur, et nedsenket basseng og en samling steinskulpturer med tittelen Den flerkulturelle plassen.
– Bydel Gamle Oslo er en flerkulturell bydel, og dette gjenspeiles også i prosjektet. Den flerkulturelle plassen er i dag flittig brukt både til religiøse ritualer, piknik, yoga, konserter, trening og annet, for eksempel av skatere. Disse ønsket Bård velkommen også – parken skulle brukes og ha plass til alle, sier Vikki.
Parken er Oslo kommunes største kunstinvestering siden Vigelandsparken og en av landets mest omfattende offentlige kunstprosjekter. Hele prosjektet, som omfatter åpningen av bekken og opparbeidelse av parken med nye gangveier og sitteplasser har kostet 180 millioner kroner.
– Dette har vært et sammensatt og komplisert byggeprosjekt. Det er ikke enkelt å skulle åpne en bekk som ble lagt i rør for over 100 år siden, og i tillegg til den kunstneriske utformingen av bekken er det lagt til fire unike skulpturer og flere originale verk. Vårt formål er å skape gode og relevante kunstopplevelser for byens befolkning og vi tror at Klosterenga park blir et slikt sted, som også vil vekke internasjonal begeistring, sier Vikki.
Kulturelt områdeløft
Gjennom arbeidet med å ferdigstille skulpturparken har Oslo kommunes kunstsamling drevet et sideprogram for formidling med tittelen In Situ Klosterenga. Programmet har bestått av ulike fagarrangementer – deriblant et fagsymposium, digitale formidlingssatsninger, samt kunst- og bekkevandringer. Kurator for programmet, Lill K. Stensrud, forteller at målet har vært å øke kunnskapen om Klosterenga og å belyse problemstillinger knyttet til kunst i offentlig rom i relasjon til by- og stedsutvikling.
– På begynnelsen av 1990-tallet var bydel Gamle Oslo preget av tungtrafikk, rus- og voldsproblematikk, fraflytting og nedleggelse av den lokale skolen. I dette var Klosterenga skulpturpark et av flere viktige [initiativ som del av en stedsutvikling og gentrifiseringsprosess i et sosialt, økonomisk og kulturelt områdeløft. Dette aspektet har vært viktig å løfte fram i In Situ Klosterenga.
Stensrud forteller at det har vært viktig å få fram hvordan Breivik arbeidet i krysningspunktet mellom arkitektur, landskap og byplanlegging, og at det i tillegg til han har vært mange andre viktige aktører i arbeidet og ferdigstillingen.
– Kristian Blystad har i likhet med Breivik bred erfaring med å arbeide med kunst i offentlige rom og med verk i stein. Han har utformet de resterende steinelementene på Klosterenga i samarbeid med Skaare, som også har vært en uvurderlig nøkkelspiller. Forhåpentlig har In Situ bidratt til å synliggjøre hvor sammensatt det kan være å arbeide med kunst i offentlige rom.
Klosterenga park har offisiell åpning lørdag 10. juni, med en etterfølgende åpningsfestival over to dager. Kunstnerstyret til Bård Breivik og Gamle Munch på Tøyen arrangerer samtidig en utstilling med arbeider av Breivik som åpnet 3. juni og står frem til 2. juli.
