På onsdag, 15. oktober, la den nye mindretallsregjeringen til Arbeiderpartiet frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Budsjettet må gjennom forhandlinger med alle de andre partiene på venstresiden – Senterpartiet, Miljøpartiet de grønne, Sosialistisk Venstreparti og Rødt – før det kan bli vedtatt. For kulturlivet generelt er det et budsjett som absolutt kunne ha vært mye verre, dersom en kuttivrig høyreside hadde vunnet valget tidligere i høst. Totalt sett er det lagt opp til et kulturbudsjett på 27 milliarder kroner, noe som er en økning på ca. 1,2 milliarder fra 2025.
– Frie ytringer og et levende kunst- og kulturliv er verdier regjeringen setter svært høyt. Trygg økonomisk styring krever at vi prioriterer – og vi velger å øke kulturbudsjettet også for neste år, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i en pressemelding.
Blant feltene regjeringen har valgt å prioritere er dans, musikk- og scenekunstinstitusjoner, museum, frivillighet, ytringsfrihet og utvikling av KI. Imidlertid er det ingen spesiell satsning på det visuelle kunstfeltet. Styreleder for Norske Billedkunstnere, Geir Egil Bergjord, konstaterer i en pressemelding at det ikke er noen økninger som kommer billedkunstnerne til gode. Ifølge NBK ignorerer regjeringen innspillene fra kunstnerorganisasjonene og gir ingen reell styrking av kunstnerøkonomien.
Samtidig melder Kulturrådet at mens de ba om en samlet økning på 228 millioner kroner i friske midler til Norsk kulturfond i sitt budsjettinnspill for 2026, får de i regjeringens budsjettforslag bare omkring 2,5 prosent mer enn året før, altså bare en generell prisjustering.
– Til tross for at regjeringen hevder å prioritere det frie kunstfeltet, blir kunstnere nedprioritert igjen. Vi er bekymret over utviklingen som har pågått i flere år. Mer og mer av kulturbudsjettet er politisk styrt. En stadig mindre andel fordeles av uavhengige organer som fordeler midler uten politisk styring, slik som Kulturrådet. Vi må stå opp for prinsippene som sørger for et fritt og politisk uavhengig kunst- og kulturfelt, sier leder i Kulturrådet, Sigurd Løvåsen, i en pressemelding.
Det at ingen av rådets satsinger er blitt tildelt nye midler, vil si at det heller ikke i år kommer friske midler til ordningen for tidsskrift og kritikk, til tross for at regjeringen har som en av sine prioriteringer nettopp å styrke det offentlige ordskiftet. Det foreslås flere økninger til journalistikken, men ikke til kulturtidsskriftene som ligger under Kulturrådet, og som i dagens medielandskap tar en stor del av ansvaret for den kritiske dekningen av kulturfeltet.
Blant reaksjonene på Kulturbudsjettet i billedkunstfeltet er det likevel meldingen fra Kunstnernes Hus som skiller seg ut som virkelig akutt. Kunstkritikk har tidligere skrevet om at det flotte bygget fra 1930 er i ferd med å forfalle. Huset er tegnet av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas og regnes som et av de fremste eksemplene på møtepunktet mellom nyklassisisme og funksjonalisme i Norge. Konkrete planer for rehabilitering foreligger, utviklet i samarbeid med arkitektbyrået Atelier Oslo, men finansieringen mangler. Den tradisjonsrike og populære kunstnerdrevne institusjonen har det siste året drevet kronerulling både blant privatpersoner og andre private støttegivere, og har blant annet fått tilsagn fra Bildende Kunstneres Hjelpefond og Sparebankstiftelsen DNB for å utføre dette helt nødvendige vedlikeholdsarbeidet. Men ifølge telleapparatet de har lagt ut på hjemmesiden, mangler de fortsatt litt over 145 millioner kroner.
Det burde være selvsagt at staten tar sin del av ansvaret for å ta vare på en så sentral del av norsk kunsthistorie og kunstliv som Kunstnernes Hus. Imidlertid melder direktør Sarah Lookofsky og styreleder Ebba Moi at de nå for andre år på rad ikke er prioritert med tilskudd til rehabilitering i statsbudsjettet, og at de dermed går en ny vinter i møte med «fem grader inne, lekkasjer og smeltende snø som fortsetter å skade byggets armering og betong». De risikerer også å miste de 40 millionene de har fått tilsagn om fra Sparebankstiftelsen DNB, ettersom denne tildelingen forutsetter medfinansiering.
Som Lookofsky og Moi skriver: «Det er uforståelig at staten ikke stiller opp for å bevare en av landets viktigste arenaer for samtidskunst og offentlig fellesskap». Nettopp i den krevende tiden vi lever i, har Kunstneres Hus stått frem som en institusjon som tar ansvar ikke bare for å vise samtidskunst og et filmprogram av svært høy kvalitet, men også for å skape levende møteplasser og åpne samtaler om kunst og samfunnsspørsmål. Kunstnernes Hus rommer også Høstutstillingen, som i år kunne notere ny publikumsrekord. Snart flytter også Office for Contemporary Art (OCA) inn i husets bakre lokaler. I det hele tatt fremstår Kunstnernes Hus som et av landets viktigste kulturhus. Man kan jo spørre hva vi skal med økt beredskap og forsvar mot potensielle ytre fiender, som jo er den virkelig store budsjettvinneren i år, om vi allikevel ikke er i stand til å ta vare på de kulturminnene og fellesskapsverdiene vi har her i landet.
