Performancekunstner Tonje Gjevjon er svært kritisk til regelverket for regjeringskvartalets nye galleri R5 som blant annet forbyr utstillinger med «støtende innhold». Og mener NBK bør reagere.
Gjevjon er kritisk til flere aspekter ved Galleri R5 som åpnet i sommer. Utstillerne må selv dekke store deler av utstillingsutgiftene, det tillates ikke salgsutstillinger og «Utstillingen(e) må være tilpasset den estetiske standarden i den integrerte kunsten i lokalene». I et intervju i Dagsavisen forrige uke beskrev Gjevjon retningslinjene for galleriet som statlig sensur. Statssekretær Randi Øverland i Kulturdepartementet tviler på at punktene noen gang vil få noen praktisk betydning.
I dette innlegget kritiserer hun Norsk Billedkunstnere for ikke å ha engasjert seg i saken.
Hva driver NBK med?
Det Kongelige Norske Kirke- og Kultur departement har sendt ut et brev til kunstinstitusjoner og organisasjoner hvor de informerer om at de ønsker en sterkere satsning på formidling av samtidskunst og design i Regjeringskvartalet og at det i denne forbindelse legges opp til en profilert virksomhet i Galleri R5.
Kirke- og kulturdepartementet informerer om at bruken av Galleri R5´s lokaler er gratis og at utstillerne selv må dekke utgifter til transport og andre kostnader knyttet til utstillingen. Utstiller må sørge for ekstra vakthold i lokalet dersom nødvendig.
Dette i seg selv er uakseptabelt, men når jeg ser nærmere på regelverket som ligger vedlagt, tenker jeg at dette kan ikke være seriøst?
I punkt 6 står det: ”Det tillates ikke salgsutstillinger, eller utstillinger med støtende innhold.”
Punkt 9: ”Utstillingen må være tilpasset den estetiske standarden i den integrerte kunsten i lokalene.”
Som medlem av NBK regnet jeg med at NBK ved daglig leder Gjert Gjertsen eller styreleder Ingeborg Stana ville benytte anledningen et slikt brev gir, til å debattere i media de ekstremt drøye formuleringene, og dertil innhold som Kulturdepartementet her gir utrykk for.
Jeg tok selv kontakt med Dagsavisen, NRK Kulturnytt og alle andre aktuelle kanaler.
Jeg lot meg intervjue i Dagsavisen og Kulturnytt og forventet selvfølgelig at NBK ville følge opp.
Det som imidlertid skjer er at daglig leder i NBK, Gjert Gjertsen på forespørsel fra journalisten i Kulturnytt ikke vil stille til debatt og avfeier det hele med å si at han anser det som en glipp fra Det Kongelige Norske Kirke- og kulturdepartementet!
Snakker Gjertsen på vegne av Kulturdepartementet når han trekker inn glipp- teorien?
Hvem tror Gjertsen at han representerer? Kulturdepartementet eller medlemsmassen i NBK? Er det Gjertsens oppgave å forsvare Kulturdepartementet?
Å gå inn i debatter og formulere hvorfor den kunstneriske ytringsfriheten er viktig.
Det er NBK sin oppgave å være talerør for sine medlemmer.
Eller mener NBK noe annet?
Hvorfor nektet både daglig leder i NBK Gjert Gjertsen og styreleder Ingeborg Stana å gå i debatt på Kulturnytt i forhold til denne saken?
Å informere, debattere og kommunisere med og gjennom massemedia er den muligheten vi har til å formulere og argumentere for økte utstillingsvederlag, full kunstnerisk ytringsfrihet, hvorfor kunst er viktig, hvorfor kunstnere skal ha rettigheter, gode levevilkår og lønn for utført arbeid.
NBK kan gjennom media formidle at kunsten ønsker å kommunisere og bli sett. De kan gå i debatter å forklare at når man får utstillingsplass så skal man ha utstillingsvederlag for den produksjonen man stiller ut. Og de kan bruke media til å kommunisere at samtidskunsten er tilgjengelig for alle. Det er snakk om formidling. Formidlig fra folk med kunstfaglig kompetanse.
De som arbeider i NBK må derfor være villige til å gå i debatt og benytte media som talerør. Det er det oppgavene til NBK bør dreie seg om: å arbeide for at billedkunstnere skal få bedre lønns, arbeids og levevilkår. Og dette må gjøres gjennom folkeopplysning der media er et middel.
Om det er sånn at NBK ikke gjenspeiler det medlemsmassen ønsker de skal arbeide med ser jeg på det som alvorlig. Da har jeg ikke tillit til NBK som fagorganisasjon. Det at NBK aktivt unnviker media når det legges opp til debatt er en passivitet man skal lete lenge etter i andre fagorganisasjoner. Det vitner om en organisasjon som ikke tar ansvar. Og dette er grunnen til at jeg opplever å ikke ha noen fagforening.
Jeg ser med misunnelse på Sykepleierforbundet og hva de utfører til beste for sine medlemmer, med Bente Slaatten som konstant slåss for medlemmenes vilkår.
Min mening er at Gjert Gjertsen ikke gjør jobben sin.
Og mitt forslag blir følgelig at daglig leder Gjert Gjertsen trekker seg og gir plass til nye krefter, så kan NBK bli den fagorganisasjonen norske billedkunstnere fortjener.
Tonje Gjevjon
Billed og performanckunstner
Nesodden
(Innlegget vil også bli publisert i neste nummer av Billedkunst.) Red. anm.
Angående sletting av innlegg
Alle våre forsøk på å holde denne diskusjonen på et saklig spor har dessverre vært mislykket. Vi har derfor sett oss nødt til å slette alle innlegg fra pseudonymene “Jon Bredesen” og “Den nye vinen”, samt svar på disse. Alle innlegg fra disse pseudonymene vil fra nå av bli slettet så raskt vi rekker det. Det vil også alle andre innlegg som forsøker å avspore debatten. Dersom det i perioder likevel vil ligge slike kommentarer på nettstedet oppfordrer vi våre lesere til ikke å forholde seg til dem.
Ideen om et departementsgalleri bør avvises på prinsipielt grunnlag, fordi den bryter med prinsippet om armlengdes avstand – altså en avstand mellom instanser for politiske avgjørelser om kunstens rammebetingelser i samfunnet, og de evaluerende avgjørelser, som må fattes i politisk uavhengighet. Det skandaløse ligger her i to forhold: at departementet ikke selv skjønner at det må respektere denne avstanden, og at NBK ikke lenger gjør avstandsprinsippet gjeldende overfor departementet. At storparten av bidragsyterne til denne debattstrengen heller ikke tar dette opp, sier mye både om debattnivået i kunstkritikk.no, og om den allmenne naivitet om grenser for kompetanse i kunstlivet som dessverre hersker langt inn i Kritikerlaget selv.
Det mener
Dag Solhjell
Denne debatten vinkler seg nå mot det mer prinsipielle; er all medieoppmerksomhet god oppmerksomhet?
For en god del år siden sa daværende kulturminister på et seminar om kunstnerkår at det er svært viktig å være aktive i media , kunstnerne var for usynlige, for ”snille”.
For også internt i regjeringen foregår det diskusjoner og alle kjemper for sitt departement når politikk utformes og midler skal fordeles. Ministrene trenger å ha mediepress i ryggen for å styrke sine saker.
Men medieoppmerksomhet har også en allmenn opplysende faktor. Vi ser at det både i forskjellige departement og i byråkratiet er svært mangelfull kunnskap og forståelse for kunstnernes arbeids og livsvilkår. Kunstnerne faller utenfor deler av velferdssamfunnet fordi regelverket ikke har tatt høyde for at vi eksisterer eller de arbeidsvilkårene vi har. Utlysningsteksten i Galleri R5 er egentlig bare symptomatisk på en manglende kunnskap, bare synd at det kom nettopp fra Kulturdepartementet. Og
synd at vi omtrent bare får medieoppmerksomhet når det kan presenteres som oppildnede konflikter mellom personer eller mer eller mindre rabiate ytringer.
Jeg mener NBK bør være mer på hugget uten nødvendigvis ”å grille” en motpart.
Å være kunstner er ikke en beskyttet yrkestittel, vi er en svært sammensatt gruppe, noe de fjernete innleggene på denne bloggen er et eksempel på. Vi forundres stadig over hva som får medieoppmerksomhet og vi har endel fordommer mot oss i samfunnet.
Kanskje det nettopp derfor burde være en kjerneoppgave for NBK å være synlig i media på en redelig og informativ måte, men gjerne med spissede problemstillinger.
Ingeborg Stana uttaler at vi som samlet gruppe står overfor svært store utfordringer. Det er jeg enig i.
Men jeg skjønner ikke argumentet med at det ligger strategiske tanker bak tausheten til NBK. Det går vel an å både gå hardt ut i media samtidig som man forhandler med Kulturdepartementet. Se hvordan Bente Slaatten i Sykepleierforbundet farer frem. Og se hva det fører med seg. Den ene strategien trenger vel ikke utelukke den andre?
Jeg mener fortsatt at NBK må bruke media i sitt arbeid for sine medlemmer.
Og jeg mener NBK må stille til debatt når Kulturdepartementet krenker ytringsfriheten og den kunstneriske uttrykksfriheten.
Fortell oss begrunnelsen for den strategien NBK har valgt? Og gjerne hva denne strategien består av.
Jeg forventer at NBK opptrer som en fagorganisasjon.
I denne saken mener jeg at NBK har trukket seg unna en debatt som hadde vært viktig at NBK deltok i. Her kunne man fått fokus på samtidskunstens premisser. Og er det noe vi trenger så er det at NBK benytter enhver anledning til å debattere mot den massive motstanden samtidskunstnere møter hver dag. Og når NBK får servert en mulighet på sølvfat og snur seg vekk, så mener jeg at dere svikter oppgaven deres.
Og jeg regner med at Stana verken siktet til undertegnede eller Dynna i første avsnitt av sitt innlegg.
Angående tre innlegg av pseudonymene “Den nye vinen” og “Jon Bredesen”.
I flere innlegg de siste dagene har pseudonymet “Jon Bredesen” og “Den nye vinen” skrevet usanne påstander om økonomiske forhold mellom Galleri K og dets kunstnere. Gjennom en ringerunde blant galleriets kunstnere kunne disse avkrefte påstandene som rent oppspinn. Kunstkritikk.no ønsker ikke å være et forum for spredning av usanne rykter, og innleggene er derfor fjernet. Vi håper at personen bak disse innleggene nå slutter å sabotere og avspore det som kan bli en viktig diskusjon om NBK.
Det er kan hende vi skal tro på at det er et strategisk valg å gå stille i dørene, når, som deres demokratisk valgte leder skriver «Kulturdepartementet er vår viktigste forhandlingspart i tiden fremover når det gjelder våre fagpolitiske kollektive ordninger». Og jeg spurte tidligere om det er derfor K5/ KD går fri av kritikk fra NBK (eller i det minste ikke utsettes for den gjennom offentlige kanaler).
Jeg syns fortsatt det er et paradoks at en medlemsorganisasjon som sier seg å fronte sin egen gruppes krav på ytringsfrihet, ikke ser seg tjent med selv å følge dette klare, enkle prinsippet, også når motparten viser seg å være «viktigste forhandlingspart» aka «den store pengesekken» – og konteksten er off-kunstscenen.
Det er ikke sine egne penger K5/ KD forvalter, det er våre felles midler, mine og dine skattekroner, som noen sier. Hva med alle som betaler dem, er vi ikke berettiget å se at de ansvarlige blir stilt til ansvar og må svare for seg når praksisen (i dette tilfellet vedtektene til K5) ikke henger på greip? Har ikke NBK en rolle i den sakens anledning?
Det later til at hensynet NBK tar, er i overkant pragmatisk, eller kanskje heller det mest komfortable for NBKs demokratisk valgte representanter.
Men jeg kjenner ikke igjen prinsippet fra den kunsten medlemmene lager, den er da ellers kritisk og direkte nok…
Jeg finner det ellers nokså ugreit egentlig, at NBK “ som vedgår å agerere ut fra strategiske valg “ syns det er greit også, i anledning debatten vi deltar i, å med ut med en karakteristikk av «mange av innleggene» på nettstedet der debatten foregå. For da synes det som NBK i virkeligheten hevder at nettstedet sliter med «“fabelaktig lavt saklighetsnivå med innslag av sjikane og hatsk retorikk»”:http://kunstkritikk.no/article/22357 og derfor indirekte antyder at kunstkritikk.no-debattene som er kritiske til NBK, ikke egentlig bør tas seriøst? Er ikke det bare en dårlig skjult begrunnelse for å undergrave en debatt NBK selv synes høyst uvillig til ta?
Angående fire nye anonyme innlegg fra æDen nye vinen”.
Som sagt tidligere. Vi ønsker at debatten skal holde seg på et plan der alle parter kan uttrykke seg uten fare for å bli skjelt ut av meddebattanter, og der vi diskuterer sak framfor person.
Fire nye innlegg fra æDen nye vinen” er derfor slettet. Du er mer enn gjerne invitert til å delta i debatten, men helst under eget navn, og uansett med respekt for dine meddebattanter.
Mange av innleggene på Kunstkritikk.no har den siste tiden vært preget av et fabelaktig lavt saklighetsnivå med innslag av sjikane og hatsk retorikk. Det har vært en god del nedstemmende lesning, ikke minst fordi vi som samlet gruppe står ovenfor svært store utfordringer. Utenfra kan det utvilsomt virke som billedkunstnerne ikke trenger ytre fiender fordi de utelukkende er henvist til å angripe hverandre. Mange av innleggene har vært trist lesning også fordi den selvlysende forakten har vært rettet mot billedkunstfeltet som gruppe via NBKs styre, som faktisk er et demokratisk valgt representativt organ.
Jeg har full forståelse for at en uholdbar vederlagspolitikk kan sette sinnene i kok, men har ikke noe videre behov for å kommentere de enkelte innleggens desperate og usaklige stil. Det jeg imidlertid har lyst å anføre, er at i saken vedr. Galleri R5 har daglig leder Gjert Gjertsen utelukkende fulgt styrets vedtak. Det individuelle vederlaget og ytringsfriheten er viktige saker for NBK og styret har selvfølgelig diskutert muligheten for å gå hardt ut i media. Men har det overhodet slått noen av innsenderne at det kan ligge strategiske tanker bak NBKs relative taushet? Jeg vil minne om at Kulturdepartementet er vår viktigste forhandlingspart i tiden fremover når det gjelder våre fagpolitiske kollektive ordninger. Gjertsen har foretatt nøyaktig de utspill som styret har ment vært viktige og vi har oppnådd våre krav.
Som styreleder tar jeg gjerne imot innspill når det gjelder bedring og utarbeidelse av fagpolitiske ordninger, men jeg skulle gjerne sett at dette frådende raseriet i stedet ble brukt for å oppnå våre felles siktemål.
Ingeborg Stana,
styreleder i NBK.
Kunstkritikk.no er «en nettside som er en del av problematikken rundt NBK.
Den beskytter selektivt NBK mot de samme virkemidlene som tillates brukt mot de som kritiserer NBK» skriver en anonym, seiglivet dilettant. Til det er det to ting å si: Jeg tror det er flere som skriver under eget navn, som i likhet med meg ikke kan se at debatten er tjent med å drukne i såkalt “ny vin”. Gjevjon og jeg kritiserer også NBK, men blir ikke sensurert.
2) Kunstkritikk.no er drevet av Norsk kritikerlag, og har svært lite med NBK å bestille.
Så fjern for all del våset fra «den nye vinen», såfrem det ikke blir fremsatt som signerte innlegg.
Angående to anonyme innlegg fra “Den nye vinen”.
Tone Gjevjon sitt innlegg og Christer Dynnas kommentar er relevante innlegg i en debatt om NBKs virksomhet, og denne saken spesielt. Vi ønsker at debatten skal holde seg på et plan der alle parter kan uttrykke seg uten fare for å bli skjelt ut av meddebattanter, og der vi diskuterer sak framfor person.
Dine to innlegg er derfor slettet. Du er mer enn gjerne invitert til å delta i debatten, men helst under eget navn, og uansett med respekt for dine meddebattanter.
Deler styret i NBK hans vurdering, når daglig leder i NBK skriver at «Saken har løst seg på en god måte.» ?
Jeg også antar at det kan sees på den måten, iallfall for departementet “ fordi NBK vedgår at «Formålet har vært enten å få dette galleriet inn i akseptable og avtalefestede former eller at det stenges.»
Det stenger ikke, og det er sikkert departementet godt fornøyd med.
Av det NBK ved daglig leder skriver, anser de den viktigste oppgaven her for løst, nemlig å rette opp fadesen som Kulturdepartementet har begått.
Men spørsmålet jeg, som fagorgansiert journalist da sitter igjen med, er hvorfor i all verden NBK tar så lett på dette og hvorfor en pragmatisk løsning er alt man ber om? Er det fordi motparten er staten ved selveste kutlurdepartementet?
Holdninger om kunst som kos og pynt er vel NBK verste fiende, og å bruke enhver anledning til å fremvise hvordan det faktisk betoner seg å jobbe som kunstner, er vel livsviktig for NBK og NBKs medlemmer?
Hvorfor tar ikke NBK en svært gyllen anledning til å gå ut i media og lekse opp for offentligheten hvordan faglig forsvarlige arbeidsrammer treneres av det som liksom skal være garantisten for fri kunst i sosialdemokratiet Norge?
Det blir da riktig gåtefullt av NBK å hevde at det «i dette tilfellet ikke var noen å debattere med på den andre siden». Dersom NBK selv kom på banen, ville vel også journalistene lettere ha fått forfatteren av vedtektene til mikrofonen?
Hvorfor velger NBK ikke å legge tyngde til denne saken når både presse og medlemmer mener at det er en betydelig sak?
Burde det ikke være i NBKs interesse først og fremst å bruke anledningen til nettopp å fronte organisasjonens livsviktig arbeid offentlig og gjennom media? Isteden velger NBK og ta praten i lukkede fora. Dersom NBK virkelig opptrer som en talefør organisasjon, ville dét gjort det lettere for kulturjournalistene å gjøre jobben sin “ som er å få motparten i tale. Så igjen, jeg forstår at dette er en god løsning “ for departementet, men hvorfor er det en god løsning for NBK?
Den aller mest paradoksale påstanden fra NBK (om at «Hvem som har gjort eller ikke gjort jobben sin “ eller hvordan eller på hvilke arenaer den er utført er ikke av så stor betydning.» ) vitner om uhyggelig svak evne til prinsipiell tekning “ og praktisert som i dette tilfellet bidrar NBK dessuten med svært dårlig kår for den yttringsfriheten som organisasjonen anser som livsviktig inne i gallerirommet. Ser ikke NBKs styre paradokset i dette, og dertil at man i etterkant forsvarer en slik håndtering?
Hvem som går i debatt har ganske mye å si. Som daglig leder i NBK har Gjertsen en tyngde og en organisasjon bak seg. Det veier tungt i forhold til enkeltstemmene der ute.
Det høres ut som om Gjertsen får mange forespørsler om å delta i debatter. Er det tilfellet? Og sier du nei til mange? Om både NBK og Kulturdepartementet sier nei til å stille til debatt så er det ikke så rart det ikke blir debatt? Da er dere jo enige om at dette er best å la være å debattere? Hvorfor? Hva fører det til?
Gjertsen skriver i sin respons på mitt innlegg: æYtringsfrihet og vederlag bestrides ikke av Kulturdepartementet”
Jeg kan bare gjenta:
Kan Gjertsen være så snill å la være med å snakke på vegne av kulturdepartementet? De har jo både Gjertsen og Randi Øverland som informasjonssekretærer. Ikke rart det ikke blir debatt da.
Jeg vet at kulturdepartementet er en trang, og som man sier, utfordrende materie å forholde seg til. Og det sier seg selv at Kulturdepartementets holdning til samtidskunsten er en av hovedgrunnene til at det står så dårlig til i kunstverden.
Hele Høstutstillingen lider av dårlig økonomi, enda det er den kunstutstillingen i Norge som når frem til og kommuniserer med et publikum på 30 000. Jeg uenig i at Høstutstillingen er avleggs, men den trenger penger til å få oppjustert visningsutstyret, visningsforholdene, kompetansen og utstillingsvederlagene.
Vilkårene for kunstnere generelt er dårlige. Er det god strategi å stryke kulturdepartementets representanter med hårene. For å få noen smuler?
Hva vil Kulturdepartementet med samtidskunsten og sine samtidskunstnere?
Kunst og næring? At vi skal jobbe gratis?
De utrykker jo faktisk at de gir oss en sjanse til å få vist arbeidene våre i Galleri R5.
Denne holdningen speiler nok dessverre ikke bare holdningen til kulturdepartementets informasjonssekretær Randi Øverland.
Og jeg mener Gjertsen må ta mikrofonen og opplyse Kulturdepartementet om at når de stiller et visningsrom for samtidskunst til disposisjon så er det vi, kunstnerne, som fyller disse rommene med kvalitet. Vi gir rommet mening.
Du kan ikke la sånne frekkheter bli stående uimotsagt Gjertsen.
Jeg blir så jævla sint når du mellom linjene sier at det må tålmodighet til. Jeg har ikke tid til å dø før jeg får bedre vilkår. Jeg må ha det nå. Og jeg mener det er din jobb å sørge for at Kulturdepartementets inkompetanse og jåleri i forhold til samtidskunst blir offentliggjort gjennom et aktivt forhold til media.
Jeg mener det er rimelig å forvente at NBK er ledet av en person som tror det går an å argumentere fritt og tydelig for at samtidskunsten skal få bedre vilkår. Og at NBK`s leder på ingen måte tar hensyn til eventuelt hårsåre departementsdamer.
Utenriksminister Gahr Støre trodde på det han sa i sin tale under åpningen av Høstutstillingen. Og han formidlet at samtidskunst kan være livsviktig.
Hva tror du på, daglig leder i NBK?
Tonje Gjevjon
medlem i NBK
Hva driver NBK med?
Spørsmålet stilles av Tone Gjevjon 17.09.07 i forbindelse med Galleri R5 i regjeringskvartalet i regi av Kulturdepartementet.
NBK har drevet med, driver med og vil alltid drive med de spørsmål som er livsviktige for kunstnerne “ blant annet vederlag og ytringsfrihet.
NBK har helt siden man ble klar over regelverket i dette galleriet vært i kontakt og diskusjon med Kulturdepartementet. Formålet har vært enten å få dette galleriet inn i akseptable og avtalefestede former eller at det stenges.
NBK har foretatt de avveininger og utspill som man har ment vært de riktige for formålet. Dette innebærer også av og til at man ikke stiller i enhver debatt, – i dette tilfellet også der det ikke var noen å debattere med på den andre siden. Ytringsfrihet og vederlag bestrides ikke av Kulturdepartementet, selv om de byråkratiske beslutningsprosesser kan ta noe tid.
Saken har løst seg på en god måte, og dette er det vesentligste. Hvem som har gjort eller ikke gjort jobben sin – eller hvordan eller på hvilke arenaer den er utført er ikke av så stor betydning.
Gjert Gjertsen
Daglig leder i NBK
Melding fra Kulturdepartementet:
Statssekretær Randi Øverland har nå bestemt at halve punkt 6 (støtende) og hele punkt 9 (estetisk standard) skal strykes fra vedtektene.
Billedkunst skriver om denne saken i sitt siste nummer:
Kultur- og kirkedepartementet har åpnet galleri i regjeringskvartalene. I et brev til kunstnerorganisasjonene reklameres det med gratis utstillingsplass, men flere kunstnere reagerer på uklarheter i regelverket i forbindelse med utbetaling av utstillingsvederlag. Statssekretær Randi Øverland i Kirke- og kulturdepartementet tilbakeviser kritikken.
Kritikk av regjeringsgalleri, Line Ruud Ørslien, Billedkunst 5/07
Ikke støtende innhold:
http://www.youtube.com/watch?v=YI7uaVSLwIU