Alle tiders julekalender

Dykk ned i Kunstkritikks julekalender fra 2011 til i dag.

Kunstkritikks julekalender startet opp i 2011, samme år som tidsskriftet gikk fra å være et norsk (siden 2003) til et nordisk prosjekt, og hovedkontoret i Oslo ble utvidet med redaksjoner i Stockholm og København. Bidragsyterne til julekalenderen har i alle år vært Kunstkritikks redaktører og skribenter i tillegg til inviterte gjester: kunstnere, kuratorer, kritikere, museumsdirektører, gallerister og andre aktører i det nordiske kunstfeltet.

De første par årene var oppgaven mer omfattende; i tillegg til årets utstillinger skulle bidragene også inkludere årets bøker og viktige begivenheter. Vi tillot også utstillinger utenfor Norden, og kom oss mye rundt. Men etter hvert havnet Umeå, Bergen og Århus i bakgrunnen til fordel for Paris, Venezia og Berlin, og siden 2020 har vi derfor fokusert på Kunstkritikks kjerneområde: årets beste utstillinger i Norden.

Hvert år gleder redaksjonen seg til å se hva julegjestene finner på. Ofte lærer vi noe, om et nytt utstillingssted, om andre måter å snakke om kunsten på, eller vi får pekt ut kunstnere vi skal holde øye med. Julekalenderen er blant Kunstkritikks mest leste artikler, og julehumøret stiger betraktelig når vi merker hvor mye bidragsyterne dedikerer seg til oppgaven. Det skrives personlig og fra overraskende vinkler. Noen kalenderluker er reale minikritikker, andre kulturpolitiske kommentarer, og noen er en slags dagboksnotater, hvor en utstilling har spilt en særlig rolle.

Nedenfor har vi samlet alle julekalenderbidragene siden 2011. Det er mange hyggelige gjensyn, som 10-tallets nymaterialisme og den bråkjekke postinternettkunsten. Og man blir minnet om en tid da mange knapt kunne navnet på eneste kunstner med grønlandsk eller samisk bakgrunn. Til sammen danner de et bilde av menneskene og kunsten som i dag definerer den nordiske scenen. God lesning!

A

Ayman Alazraq (2024), Pernille Albrethsen (2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019, 2020, 2021, 2022, 2023), Kristoffer Akselbo (2023), Bianca D’Alessandro (2015), Milou Allerholm (2022), Christine Antaya (2017, 2018, 2019, 2021, 2023, 2024), Peter Amdam (2011), Sara Arrhenius (2015)

B

Valerie Kyeyune Backström (2021), Diana Baldon (2011), Eric Baudelaire (2012), Nina Beier (2013), Zahna Siham Benamor (2024), Beata Berggren (2014), Daniel Birnbaum (2016), Johannes Björk (2018), Mikkel Bogh (2015), Julia Bondesson (2017), Milena Bonifacini (2018), Maria Bordorff (2016, 2017, 2018), Yvette Brackman (2022), Andreas Breivik (2020), Emet Brulin (2024), Miriam Bäckström (2021)

C

Claus Carstensen (2011), Antonio Cataldo (2017), C. Grace Chang (2022), Nivi Christensen (2022), Susanne Christensen (2019, 2023), Jóhan Martin Christiansen (2024), Helga Just Christoffersen (2013)

«Blev så glad i själen av den,» skrev kurator Alida Ivanov i 2017 om Moderna Museets utstilling med Marie-Louise Ekman. Produksjonsbilde fra Ekmans film Barnförbjudet (Svenska Filminstitutet), 1979. Foto: Carl Johan De Geer/Svenska Filminstitutets bildarkiv.

D

Rhea Dall (2012), Mads Damsbo (2020), A K Dolven (2024), Victoria Durnak (2022)

E

Mia Edelgart (2019), Anders Eiebakke (2020), Helena Lund Ek (2018), Jonas Ekeberg (2011, 2012, 2015, 2016, 2018), Jesper Strömbäck Eklund (2023), Mariann Enge (2012, 2015, 2020, 2021, 2022, 2023), Marte Eknæs (2011) Power Ekroth (2011, 2013), Jonatan Habib Engqvist (2018), Birgitte Kirkhoff Eriksen (2014), Sara Ekholm Eriksson (2023)

F

Jacob Fabricius (2018), Helle Fagralid (2024), FCNN (2020), Lars Mørch Finborud (2013), Ulrikka Flink (2016), Jan Freuchen (2013), Nanna Friis (2020, 2021, 2022), FOS (2012), Johanna Gustafsson Fürst (2016)

G

Stian Gabrielsen (2012, 2013, 2014, 2016, 2017, 2019, 2020, 2021, 2022, 2023), Dora García (2019), Katya García-Antón (2014, 2022), Ida Lykken Ghosh (2021), Marija Griniuk (2023), Martin Grennberger (2015), Jonas (J) Magnusson och Cecilia Grönberg (2012), Marianne Grønnow (2016), Martin Gustavsson (2020), Ane Hjort Guttu (2021)

H

Asrin Haidari (2021), Nora Arrhenius Hagdahl (2023, 2024), Ingrid Halland (2018), Tore Hallas (2023), Erlend Hammer (2011), Stian Hansen (2022), Stine Lundberg Hansen (2021), Geir Haraldseth (2011), Tiril Hasselknippe (2015), Stine Hebert (2015), Marianne Heier (2018), Hannah Heilmann (2014), Henriette Heise (2014), Fatima Hellberg (2019), Simen Joachim Helsvig (2014, 2018), Hesselholdt & Mejlvang (2020), Stefanie Hessler (2014), Karin Hindsbo (2013), Geir Tore Holm (2019), Helena Holmberg (2016), Karl Holmqvist (2011), Jakob Myklebust Huus (2022), Susanne Hætta (2021), Stina Högkvist (2013), Milena Høgsberg (2016), Stine Høholt (2017), Janus Høm (2016)

Maria Bordorff var begeistret for Sandra Mujingas wearable sculptures: «På én gang livagtige skulpturkrigervæsner og slappe, posede klædestykker som i grunden ikke er særlig wearable, medmindre man er ualmindeligt langlemmet». Sandra Mujinga, Calluses, Tranen, Hellerup, 2018. Foto: Jan Søndergaard.

I

Uffe Isolotto (2023), Alida Ivanov (2017)

J

Louise Jacobs (2023), Toril Johannessen (2013), Hanna Johansson (2023), Nicholas John Jones (2019), Nora Joung (2016, 2019), Kristoffer Jul-Larsen (2018)

K

Marie Karlberg (2024),Anders Karlin (2014), Anne Szefer Karlsen (2011), Jeff Kinkle (2015), Melanie Kitti (2022), Esben Weile Kjær (2022), Adam Kleinman (2023), Jakob Kolding (2019), Viktor Kopp (2023), Helen Korpak (2021), Daisuke Kosugi (2016), Ferdinand Ahm Krag (2011), Ingvild Krogvig (2011, 2012, 2014), Anders Kreuger (2022), Mathias Kryger (2014, 2015, 2016)

L

Runo Lagomarsino (2011, 2022), Lars-Erik Hjertström Lappalainen (2016, 2018, 2020, 2022), Lilith Performance Studio (2019), Maria Lind (2013), Pernille Mercury Lindstad (2020), Stense Andrea Lind-Valdan (2021, 2023), Sissel Lillebostad (2019), Jacob Lillemose (2011, 2012, 2013), Jacob Lund (2018), Marie Lund (2016), Karl Lydén (2012, 2013), Toke Lykkeberg (2014, 2015), Asta Lynge (2024)

M

Eva Mág (2018), Kristian Vistrup Madsen (2018, 2019), Jonas (J) Magnusson och Cecilia Grönberg (2012), Afrang Nordlöf Malekian (2022), Andreas Mangione (2015), Eliyah Mesayer (2023), Thomas Millroth (2014), Fafaya Mogensen (2021), Maria Moseng (2013, 2024), Tuva Mossin (2021), Jette Hye Jin Mortensen (2013), Hanne Mugaas (2014), Marita Muukkonen (2012), Simon Dybbroe Møller (2019)

N

Joar Nango (2017), Anne Hilde Neset (2017), Terje Nicolaisen (2014), Bo Nilsson (2023), Nicholas Norton (2017, 2023), Rolf Nowotny (2013)

O

Natalie Hope O’Donnell (2015), Eamon O’Kane (2024) Sanne Kofod Olsen (2017), Arne Skaug Olsen (2011), Olof Olsson (2022), Tommy Olsson (2011), Kirsten Ortwed (2023)

P

Jaakko Pallasvuo (2024), Henrik Pask (2012), Linn Pedersen (2018), Synnøve Persen (2020), Magnus af Petersens (2024) Frans Josef Petersson (2012, 2013, 2014, 2016, 2017, 2019, 2020, 2021, 2022, 2023), Susanna Pettersson (2018), Clemens Poellinger (2022), Lea Porsager (2011), Ellef Prestsæter (2016), Jón Proppé (2012)

R

Tal R (2020), Matthew Rana (2014), Lilibeth Cuenca Rasmussen (2021), Hans Hamid Rasmussen (2022); Sinziana Ravini (2017), Torben Ribe (2015), Theodor Ringborg (2020), David Risley (2024), Amitai Romm (2017), Esperanza Rosales (2012), Kjetil Røed (2011)

«Vi ser ut til å være avhengig av internasjonale kuratorer for å gi den samiske kunsten en mer sentral plass i norske kunstoffentligheten», skrev Kunstkritikks daværende sjefredaktør Jonas Ekeberg i 2018 om Katya García-Antón og Antonio Cataldos Let the River Flow på OCA, Oslo. Synnøve Persen, Sameland for samene, 1977, silketrykk.

S

Fia-Stina Sandlund (2013), Frida Sandström (2014, 2015), Lap See-Lam (2020), Lina Selander (2019), Linnéa Sjöberg (2017), John Skoog (2022), Kristian Skylstad (2014), Johanne Edvarda B. Slaatta (2024), Iris Smeds (2020), Petter Snare (2017), Kjersti Solbakken (2024) South into North (2019), Mike Sperlinger (2013), Charlotte Sprogøe (2020), Ulrika Stahre (2019), Simon Starling (2021), Robert Stasinski (2017), Jon-Ove Steihaug (2018), Louise Steiwer (2017, 2018, 2019, 2020, 2021, 2023, 2024), Patrik Steorn (2021), Mats Stjernstedt (2016), Marthe Elise Stramrud (2017), Morten Stræde (2014), Superflex (2017), Oscar Svanelid (2019), Astrid Svangren (2016), Fredrik Svensk (2011, 2012, 2016, 2018), Eirik Sæther (2015), Jeanette Sætre (2012), Thorbjørn Sørensen (2012), SQ (2016),

T

Lisa Tan (2015), Vibeke Tandberg (2015), Leif Magne Tangen (2020), André Tehrani (2019), Constance Tenvik (2024), Maria Kjær Themsen (2011, 2012, 2013, 2014, 2015), Rebecka Thor (2012, 2013), Michael Thouber (2016), Tilpo (2021), Marianne Torp (2011), Elena Tzotzi (2013)

U

Jeppe Ugelvig (2017), Ahmed Umar (2023)

V

Elin Már Øyen Vister (2018), Anna van der Vliet (2015)

W

Agatha Wara (2015), Johanne Nordby Wernø (2017), Kim West (2011, 2012, 2013), Synnøve G. Wetten (2012), Cecilia Widenheim (2017), Axel Wieder (2014), Josefine Wikström (2015, 2016), Mette Woller (2018), Louise Wolthers (2024)

Y

Sara R. Yazdani (2015)

Z

Ashik Zaman (2020), Eirik Zeiner-Henriksen (2021), Claudine Zia (2022)

Ø

Gitte Ørskou (2019), Cecilie Høgsbro Østergaard (2012, 2013, 2014)

Å

Dorthe Aagesen (2019), Ragnhild Aamås (2020), Knut Åsdam (2021)

«En bizar thriller mellem østlig, kommunistisk propaganda og en vestlig, kapitalistisk forbrugerklaustrofobi», skrev kritiker Maria Kjær Themsen i 2013 om Liina Sibbs helaftensforestilling på Lilith Performance Studio, hvor publikum selv tok del i handlingen. Liina Siib, Mass Line, Lilith Performance Studio, Malmø.