Elever og lærere ved det tidligere Statens Kunstakademi har gått sammen om å utgi en uavhengig årbok hvor elevene presenterer sitt kunstneriske virke.
Elever og lærere ved Kunsthøyskolen i Oslo (KHIO) fakultet for visuell kunst avdeling billedkunst, har gått sammen om å utgi en uavhengig årbok hvor elevene presenterer sitt kunstneriske virke. Dette er den første årboken noensinne som kommer fra det som tidligere het Statens Kunstakademi.
Årboken kommer på denne måten som et innspill i den politiske debatten som har pågått rundt sammenslåingen av de forskjellige kunstfagene og de nye strukturene denne sammenslåingen innebærer. I denne debatten har elevene og lærerne beholdt navnet Kunstakademiet for å markere en avstand fra styret i KHIO. Årboken er også markert med den gamle logoen til Statens Kunstakademi istecdet for KHIOS nye logo. Initiativtager til årboken har vært Tone Hansen, Mari Slaattelid er årbokens beskytter og den økonomiske støtten har kommet fra Bildende Kunstneres Hjelpefond.
For å sikre fremtidige like økonomisk uavhengige årbøker har de samme lærerne og elevene gått sammen og donert 100 kunstneriske arbeider til salgsutstillingen Akademiet i eksil som åpnet på UKS fredag. Mari Slaattelid donerte to fotografiske arbeider fra serien Protective som fredag kveld ble auksjonert bort til 35.000 norske kroner og gikk til Morten Viskum.
Pengene som kommer inn tar stiftelsen Freie Klasse – Kunstakademiet seg av. Stiftelsen er en støtteforening for publikasjoner som viser faglig bredde innenfor kunsten. I første omgang skal den sikre at årboken blir en årlig tradisjon, at den fortsetter å tilhøre elevene og lærerne ved Kunstakademiet, at studentene er i fokus og at den er fri for sensur.
Frode Markhus som representerer organisasjonskomiteen og fungerer som pressekontakt for Freie Klasse-utstillingen beskriver den som en proaktiv handling hvor elevene og lærerne tar tak i skolen på egne premisser og at kunsten på denne måten tar seg en autonomi som KHIO ikke gir den. Han presiserer for kunstkritikk.no at uansett hvilke kamper Kunstakademiet må kjempe i fremtiden så er det arbeidene som er esset i enhver diskusjon om faglig innhold. Målet har vært å rette fokuset bort fra den negativiteten som har preget debatten rundt KHIOs styre og fremtid og gjøre noe konstruktivt og positivt ved å vise initiativ. Markhus poengterer at de har fått en enorm støtte fra UKS gjennom hele prossessen og han retter en spesiell takk til Mari Slaattelid for hennes bidrag til sikringen av årbokens økonomi.
Som et apropos kan det nevnes at også avgangselevene ved Kunstakademiet planlegger en lignende utstilling til inntekt for katalogen til avgangsutillingen på Stenersen senere i år. De har takket nei til KHIOs økonomiske støtte for å unnslippe den sensuren som KHIO pålegger dem.
Utstillingen varer til 12.mars og kunstverkene går for 1000 kroner per stykk.
Åpningstider UKS: tirs fre 12 17, lør søn 12 16.
Både Frode og Andre har rett ang. avgangsutstillingen.
Jeg fikk en mail fra Frode Markhus som mener at den delen med avgangselevenes finansiering av egen katalog er litt feil, derfor poster jeg denne mailen nedenfor så vi eventuelt kan få klarhet i hva som stemmer;
“Hei Andrè!
Teksten var kjempebra og konsis men
Denne delen:
“Som et apropos kan det nevnes at også avgangselevene ved Kunstakademiet planlegger en lignende utstilling til inntekt for katalogen til avgangsutillingen på Stenersen senere i år. De har takket nei til KHIOs økonomiske støtte for å unnslippe den sensuren som KHIO pålegger dem.”
er litt feil, beklager om jeg var uklar. Kanskje det ikke er meg du henta det fra… Jeg har ikke hørt at de har en salgsutstilling, og problemet er ikke KHiOs sensur, men det at avgangskatalogen kommer i felles grafisk utforming og i en felles ‘boks’ med resten av skolen. Snakk med en avgangsstudent om du vil ha mer info om det her. Penger har de fått litt inn av med en fest så langt… tror ikke det blir noe kunstsalg, men sjekk!!
mvh
Frode”
Det er ytterst fascinerende at samtidskunsten må kjempe en autonomikamp mot den organisasjonsfasistiske endringsestetikken etter flere hundre år med autonomistyrkning.
Finnes årsaken hos rektor, eller hos rektors endringstro, er det mannen det er noe galt med, organisasjonsfilosofien, eller mannens fortolkning av denne, eller har andre pålagt ham å gjøre en jobb. Hvorfor skjer dette, fordi noen observerer verden ut fra et enkelt perspektiv. De er hva Thure E. Lund kaller entenkere, og har tydeligvis utvidet sin makt hurtigere enn andre i det siste. Kanskje dette har noe med at politikkmakt har mistet markedsandeler til organisasjonsmakt, eller spiller de på lag?