Husker du 00-tallet?
Den 16. november inviterte vi våre lesere til å være med på en uhøytidlig undersøkelse der man skulle nominere 00-tallets beste norske kunstverk, kunstutstilling og kunstprosjekt. Responsen har vært fantastisk med mer enn 100 nominasjoner! Disse har vi nå har ordnet i tre lister. Det er fortsatt mulig å nominere i alle tre kategorier fram til 16. desember.
Da vil vi bearbeide nominasjonene og invitere til en – fortsatt like uhøytidlig – avstemning der vi kårer 00-tallets beste verk, utstilling og prosjekt.
Regler:
Kun lister på tre punkter.
Kun korte svar.
Kun ett svar per signatur.
Nominasjoner legges inn som kommentarer i feltet under listen på denne siden eller på en av de andre sidene knyttet til prosjektet. Eller de kan sendes per epost.
De tre listene finner du her:
- 00-tallets viktigste norske kunstverk
- 00-tallets viktigste norske kunstutstilling
- 00-tallets viktigste norske kunstprosjekt
PS. Enkelte lesere har ønsket å nominere prosjekter eller hendelser som strengt tatt ikke hører inn under kategorien «norsk kunst». Disse har vi gruppert sammen med «prosjekter». DS
Ingressbilde fra Kristoffer Schaus Forfall, 2001.
[mottatt per epost 16.12.09]
Her er de nominerte – siden de mest opplagte er nevnt allerede skal jeg prøve å minnes noen som absolutt burde ha blitt nevnt, men ikke har det enda –
Beste prosjekt:
Vilde Von Krogh – N0.9
Anders Smebye – Bastard
Sakari Jantti & Hanne Gutknecht – Locomofon
Beste verk/utstilling:
Goksøyr & Martens – Den Palestinske Ambassade
Simen Dyrhaug – Eyes Wide Open, Kunstnernes Hus 2007
Pushwagner – Maleriene utstilt på LNM 40/40, Stenersen museet
Beste hilsen
Ivan Galuzin
[mottatt per epost 16.12.09]
Sånn det nu var – Solidarity Lost (2007). Film av Per Teljer.
Steinar Haga Kristiansens bok: Retrospective: On the Subjectified Persona. (torpedo). Som stod i bokhyllen i den danske paviljongen på Venezia (2009) utplassert av kunstneren selv.
Bo Krister Wallström
[mottatt per epost 28.11.09]
For min egen del står jeg igjen med dette:
1.Trans: transseksualitet, transestetikk, transgeo, transøko – konsolideringen av verdi og kategorifrigjøringen som begynnte med frisleppet av markedene og i kunsten med “The Picture Generation” på slutten av 70 tallet, til en hjerne i virtuell og vektløs sirkulasjon rundt jorden.
2. Galleriscenen i Oslo 2005 – 2008, et par-tre viktige år.
3. Bergen Kunsthall: Et forbilledlig initiativ.
Erling Bugge
[mottatt per epost]
Kunstverk: Bjørn Magnhildøen, Maria Futura Hel
http://www.museumsnett.no/alias/HJEMMESIDE/bjornmag/maria/
Maria Futura Hel av norske Bjørn Magnhildøen er et stykke internettkunst som trekker veksler på MIT-professor Josef Weizenbaums psykanalysegenerator ELIZA, dada-kunst pluss referanser til Fritz Langs Metropolis, og som for min del ble inngangen til net.art-miljøet, , som atter brakte meg inn i samtidskunstfeltet, definitivt fra sidelinjen. Den gang unikt og spesielt, i dag slikt de fleste morer seg med i sin omgang på “sosiale medier”.
Prosjekt: Nicholas H. Møllerhaug and Espen S. Eide, Trollofon
http://www.pilota.fm/indeksside.htm
Møllerhaug og Sommer Eide drev blant annet netteradioen pilota.fm, men særlig var Trollofon viktig. Trollofon var en årlig musikkfestival i Bergen fra 2001-2006, med formidling av elektronisk musikk på trolleybussen i Bergen (Linje 2), sånn sett sikkert både et “relasjonelt” og politisk prosjekt, i og med at formålet også var å hindre nedleggelse av trolleybussen i Bergen. Hvilket var vellykket, linje 2 er fortsatt en trolleybuss. Som man ser av nettsiden knyttet prosjektet Trollofon også internasjonale bånd med andre byer rundt om i Europa, som også hadde trolleybusser.
Utstilling: Vestlandske Kunstmisjon, utstillingen Epilog på BIT Teatergarasjen
http://kunstkritikk.no/article/7330_om-aa-prise-kunsten
Kanskje skulle Vestlandske Kunstmisjon har vært nominert som prosjekt. Kunstmisjonen fylte tomme forretningslokaler i Bergen med temporære kunstutstillinger, og understreket det flyktige ved “kunstnerdrevne gallerier” ved å stadig være på vandring. Jeg nominerer likevel utstillingen Epilog på BIT Teatergarasjen, fordi den 1) tydeliggjordee kunstfeltets forhold til økonomi og demokrati – det endte med at alle deltok i avstemmingen over hva inntektene fra auksjonen av alle kunstmisjonens verker skulle gå til, men ingen av de fremmøtte hadde kjøpekraft til å delta på auksjonen 2) ved at den siste oppsumerende utstillingen ble en fremvisning av den hvite kuben i den svarte boksen på BIT Teatergarasjen kastet kunstmisjonen et teatralisert blikk på kunstfeltet 3) det var en utstilling som i seg selv viste frem flere gode arbeider – fra møtet med innsatte i Bergen fengsel til Audun Echoff og Sune Nordgren som svarte så godt de kunne på kunstmisjonens kunstquiz. Jeg skrev om utstillingen for kunstkritikk.no
Ok.
Alt godt,
Grethe Melby
tidligere redaksjonsmedlem kunstkritikk.no, nå en glad lektor i mediefag, Laksevåg videregående skole, Bergen
Ja snart tennes stjerna på kunstkritikk.no, og gjennom tusen neonlys vil nettstedet skinne som en lysfontene, der det står ”the best”, ”the even better” og ”the worlds ever best art” – * på kunstkritikk.no * !!
kunskreditt la ut en visuell kommentar for noen dager siden.. Sjekk http://www.kunstkreditt.no/ – hvor det forøvrig snart også kommer ny episode av “Kunstnytt” med 00-innhold..
Nå er vi snart gjennom den uhøytidlige kåringen. Ser frem til den høytidlige kåringen. Da kan disse kåringene møtes i en superfinale, og ingen trenger lenger å gå rundt i tvil.
Delusions of the best
I am the best.
You are the best.
He is the best.
She is the best.
We are the best.
You are the best.
They are the best.
æLike a pack of hungry animals, they are tearing each other apart, just to prove to me that they are the best. I give them my full affirmation; I give them my confession. I tell them: You are the best!”
Wrapped in a pseudo intellectual cover a new case of psychosis is under the promotion of kunstkritikk.no just in time for the holiday seasons. They have initiated a diversion to select the best artists, artworks and art projects of the past decade. Those who have joined the game are gathering momentum behind the starting line and some have already started running. Like all games this is a game in itself, following its own rules and dynamics and creating its own results. It has nothing to do with the past decade. This game only aims at heightening the sense of competition among those who get involved.
They say competition is good. It brings out the best in the people, and that’s why our market is so inventive and vital. They say that we should treat art like the sports, like a football match, where the best would survive and the weak would vanish.
They like to believe that competition will result in higher qualities. They always ignore the fact that free competition in best cases is to produce cheaper products.
We live in a small and closed society of artists in an isolated part of the world. Here the spectator of kinship and incest hover above our community in which the production of sameness seems to be irreversible. Everyone is a neighbour or a relative, a classmate or a childhood friend, married with kids or an ex-lover. In our setting everyone knows everyone else and competition brings out the worst in the people here. It makes the fragile scene of friendships and camaraderie into a bitchy site of jealousy and bitterness.
As usual a free competition is out of question, and similar to the competition between the American companies to invest in the occupied Iraq only those with closer ties with the administration win the contracts.
Those who are involved in this scenario are now mobilizing their friends and relatives to nominate them and to put their names on the face of æthis map” of the world. Sure enough they don’t lose their sense of humour and do it all with a big smile and jokingly. And in the next step they will try to mobilize global networks to vote for them. I assure you, they will do whatever scam possible just to get a few more votes. Shameless we might say, but such is the rule of democracy and the popular vote always decides on who is the æbest”.
You are the best. We all know that. You have to believe it. You are the best like your mother used to say. You are the best like your lover whispers into your ears. You are the best like an idea that your children would never doubt. You are the best. It is only through and within the competition that we all lose sight of that.
æArt is art and everything else is everything else.” (I love these words of Ad Reinhardt) Art is a quality that should not be calculated in numbers. I will not be offended if you ask who had the highest income from the sales of his/her artworks in the last decade? I will not be annoyed if you count the number of solo and group exhibitions an artist has had. Numbers do not annoy me.
But to try and quantify an immeasurable quality is a pain, especially from an æintellectual, non-commercial art magazine”. This game pre-supposes a neutral ground and an objective platform from which we can all begin. Inter-subjectivity in this case amounts to no more than the number of votes one can produce.
All those involved in this affair are well aware of this. They are always more than ready to intellectualize about such conceptual issues. But regardless they get sucked into this game, and with the help of a few extra votes they want to prove to us that they are the best.
To vote for the best and to look for the æone”, when we remember that æSuperman” himself fell off a horseback, broke his neck, and died in misery, is an act of pure stupidity. But how is it possible that some people maintain this delusion of the best? In fiction it might be easy but what about reality?
The only way people put up with this is to take it as a joke. They say this is not important, don’t take it too seriously; we are just having some fun. My grandmother used to say that too. My grandma was an opium addict who smoked every afternoon with a few others who kept her company. The scene would be well prepared and æsuperb”, and the sweet smell of opium would fill up in the entire house. Sometimes I told her: Grandma you are a junkie!
She always smiled and said: æNei, nei”, we are just having fun!
I know you are the best, I pronounce you the best and I hope never to see the doubt in your eyes.
Let us begin this new decade with a bit of self-respect. Shut down this non-sense; pull your names out of this miserable game. We deserve better.
Farhad Kalantary, Oslo, 14,12,2009
[mottatt per epost]
1. Lars Brekke – The universe is unfolding as it should – Galleri Rekord (performance)
2. Kristian skylstad – “Deathication” – UKS
3. Anders Nordby – Den essensielles klagesang – Annen ettage
Sturla Haugsgjerd
[mottatt per epost]
Her følger en liten nominasjonsliste for -00 tallet
tenker at definisjonene kan være litt flytende her..
utstilling (-s prosjekt, da dette ikke var én utstilling men heller et prosjekt med flere presentasjoner)
Kunstneriske Forstyrrelser i Nordland (-02 til -05?)
kunstverk (ser på utstillingen som et sammenhengende verk)
My Private Sky, Børre Sæthre (- 01)
kunstprosjekt (-utstillingsprosjekt)
Rakett presenterer Curating Degree Zero Archive i Bergen (-07)
hilsen Karolin Tampere
[mottatt per epost]
Fint om følgende 3 prosjekter finner veien inn på deres liste;
Pikene på Broen i Kirkenes. Deres mange prosjekter bl.a. Barents spektakell.
Galleri og Verksted S12 i Bergen
Lydgalleriet i Bergen
mvh
Bergljot Jonsdottir