OCAs symposium Museums on Fire åpnet for en viktig samtale om urfolkkunst og kunstinstitusjonenes kolonialistiske arv, selv om den kun unntaksvis nådde den temperaturen tittelen lovet.
Ingenting unnslipper klisjeene i Ane Hjort Guttus Møbler er ikke bare møbler på Fotogalleriet, der et par har flyttet inn i IKEAs interiørutstillinger.
Mens noen roper om kriseturisme, har Documenta 14 ambisjoner om å lokke frem gigantutstillingens politiske potensial når de inntar offentlige plasser i Aten og Kassel.
Josh Smith fortsetter sin iherdige produksjon av ubehjelpelige malerier i utstillingen på Standard (Oslo), denne gang med døden bokstavelig talt hengende over skuldrene.
Stine Hebert, tidligere rektor for Det Fynske Kunstakademi, er ansatt som dekan på Kunstakademiet i Oslo.
Ragna Bleys Zooid på Munchmuseet i bevegelse – Kunsthall Oslo ikler seg naturvitenskapens begrepsdrakt, men maleriene hennes slekter også på nyreligiøsitetens eteriske fargekart.
Av overlevelsestaktikkene som tilbys den menneskelige «biomassen» i Ignas Krunglevičius’ dystopi Soft Screen Alien, er en sammensmelting med teknologien det beste alternativet.
Anne Hilde Neset er ny direktør på Kunstnernes Hus. Hun ønsker å bryte ned skillelinjene mellom kunstsjangrene.
Det tegner for spekulative samtidsdiagnoser på årets Momentumbiennale, som har «det fremmede» som samlende tema. Tretti kunstnere deltar.
Listen over de 120 kunstnerne som deltar i Veneziabiennalens hovedutstilling Viva Arte Vive er nå offentliggjort.
Nåværende direktør Audun Eckhoff, KODE-direktør Karin Hindsbo og tidligere direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum Knut Ljøgodt, er blant søkerne til direktørstillingen på Nasjonalmuseet.
Viser norske kunstnere størst solidaritet ved å tilby asylantene trøstende estetiske, «gode øyeblikk», eller gjennom å ta stilling mot regimet som fengsler dem? Jeg heller mot det siste.
Mathijs van Geests sarte assemblager nærer seg på en understrøm av privat erfaring vi ikke får eller skal ha tilgang til.
En utställning i ett gammalt kolhus låter mörkret bli en bild för exploatering, utsatthet och politiska drömmar.
Verdensteatret legger ned etter 40 år. Kollektivets siste installasjon er for tiden å se på Dikemarkfestivalen.
Kunstsilos nordiske samlingsutstillinger viser bredde og enestående verk, men sliter med forutsigbarhet og konvensjoner i presentasjonen.
