Ane Graff presenterer vår syntetiske fremtid med kontroll på virkemidlene.
Mikael Lo Prestis malerier er en lavmælt motgift mot raske bilder og kyniske blikk.
Ingrid Jacobsens utstilling på Christian Torp er sånn verden kan se ut en sen kveld når kontaktlinsene har falt ut.
Ideene til en hundreåring og en skuff full av penger var blant årets høydepunkt for Kunstkritikks skribent Johanne Edvarda B. Slaatta.
Pakten mellom folk og landskap er bare et kort blaff over jordplatenes langsomme drift i Michelle Deignans utstilling på Tromsø Kunstforening.
Tarald Wassviks bilder når inn til det som går tapt når vi ikke lenger vet hva ting i naturen heter eller hvordan vi skal bygge ting selv.
Mathijs van Geests sarte assemblager nærer seg på en understrøm av privat erfaring vi ikke får eller skal ha tilgang til.
En utställning i ett gammalt kolhus låter mörkret bli en bild för exploatering, utsatthet och politiska drömmar.
Verdensteatret legger ned etter 40 år. Kollektivets siste installasjon er for tiden å se på Dikemarkfestivalen.
Kunstsilos nordiske samlingsutstillinger viser bredde og enestående verk, men sliter med forutsigbarhet og konvensjoner i presentasjonen.
