Tamar Guimarães’ utstilling på Sørlandets Kunstmuseum pendler mellom åndeverdenen og arkitekturen for å finne den brasilianske modernismens sanne ansikt.
Linn Pedersens og Thora Dolven Balkes utstillinger på Kristiansand Kunsthall fortaper seg i fotografiets overflate, men inneholder også ansatser til en mer dyptpløyende undersøkelse.
– Når jeg bruker mitt eget navn på scenen utfordrer jeg publikum til å tvile på om karakteren er reell eller fiktiv, sier Rabih Mroué, som gjester Black Box med stykket Riding on a Cloud.
Et rom på Svalbard museum kalles kunsthall og benyttes til å vise Joan Jonas’ videofragmenter av arktiske landskap. Kan dette være svaret på Norges utfordringer i nordområdene?
På UKS minifestival benyttet kunstnerne anledningen til å forberede seg på kamp for egne rettigheter i en ny kulturpolitisk virkelighet.
Konspirasjonsteorier, paranoia og endrete sinnstilstander er ledemotiver for årets Momentum-biennale.
Når man forlater Stenersenmuseet etter å ha sett Guttorm Guttormsgaards retrospektive utstilling er verden et litt rikere og litt mer forvirrende sted.
Kunst i offentlige rom (KORO) må få friske midler til formidling. Alternativt må midlene tas fra kunstbudsjettet. Det mener konsulentselskapet Rambøll.
Det symbolistiske perspektivet i Nasjonalgalleriets Det magiske nord fremhever det mytiske og åndelige, men har utstillingen en sosial blindsone?
Anngjerd Rustands utstilling Blåbær og aske er basert på et enkelt konsept, men resultatet er rikt.
– Ambisjonene for Kunsthall Svalbard er å etablere et synlig og internasjonalt visningsrom for samtidskunst. Vi liker å si at dette skal bli Nordnorsk Kunstmuseums PS1, forteller direktør Knut Ljøgodt.
– Vi må ikke vike fra vanskelige og presserende tema av redsel for å fremstå som naive, sier Kari J. Brandtzæg, kurator for utstillingen Krigens skygge.
Den 13:e upplagan vill att vi ska skämmas.
Lawrence Abu Hamdans akustiske kartlegginger på Munchmuseet blåser nytt liv i kunst som kunnskapsproduksjon.
Sterke farger redder ikke Johannes Høies nye veggmaleri på Aker brygge fra de arkaiske klisjeenes grep.
I maleriet er figuration altid en form for reduktion, men man undervurderer kunstmarkedets nye darling Issy Wood, hvis man reducerer hendes malerier til ren millennial-klynk.
Kunstkritikk stöds av
