Mariann Enge er ansvarlig redaktør for Kunstkritikk.
Mariann Enge is editor-in-chief of Kunstkritikk.
I går ble ti skisseforslag til nytt nasjonalt minnested etter 22. juli presentert. Flere av dem virker interessante. Men hva slags minnested trenger vi?
– Vi fant ut at vi måtte eskalere våre aksjoner, sier studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Det blir stadig tydeligere at de nasjonale paviljongene på Veneziabiennalen er et problematisk og datert premiss for den internasjonale samtidskunsten.
Antall kommunale atelierer i Oslo er nesten halvert de siste årene. Frida Rusnak, daglig leder for festivalen Oslo Open, merker konsekvensene.
Interessen for samisk kunst øker, men vilkårene til det samiske kunstfeltet er ikke endret. Ny antologi tar tak i paradokset.
Hanan Benammars første større soloutstilling holder opp et lite flatterende speil for den norske offentligheten.
Ansvarlig redaktør for Kunstkritikk, Mariann Enge, anbefaler to utstillinger som fortsatt står oppe, og tenker tilbake på én hun ønsker sterkt at hun kunne se igjen.
Yngre performancekunstnere har tatt innover seg at publikums tid og oppmerksomhet er begrenset.
Sjefsredaktør for Artforum, David Velasco, har mistet jobben etter at han publiserte et åpent brev fra kunstnere som ba om våpenhvile i Gaza.
Når vestlige statsledere ikke klarer å fordømme Israels bombing av sivile palestinere i Gaza, blir det folkets ansvar – og kunstnere og kulturarbeideres ansvar – å si fra.
Seks år etter at Jonas Dahlbergs vinnerutkast ble vraket, lyser KORO ut en ny åpen prekvalifisering for et permanent minnested etter 22. juli i Oslo.
Med innføringen av studieavgift for internasjonale studenter blir Norge et av de hardest bevoktede tårnene i Festning Europa.
Regeringens plan att förvandla Moderna Museet till en myndighetskoloss är ogenomtänkt och vårdslös.
En kaffekopp møter høyteknologiske missiler på et messebord i Nikita Teryoshins utstilling på Fotografihuset.
Thora Dolven Balke og Lila de Magalhães skaper en helhet som skjærer i øynene på Entrée i Bergen.
Det private er poetisk i Lene Adler Petersens tidsløse fotografier af samhørighed og fremmedgørelse.
