Bjørlos møbelskulpturerer er en solid motgift til dagens design-eufori. Samtidig er det noe som ikke helt klaffer med denne utstillingen.
Norsk maleris femme fatale, Unni Askeland, har gått til kildene.
Guttorm Guttormsgaards utstilling på Tegnerforbundet er en av de mest interessante galleriutstillingene i Oslo så langt i høst. Den håndterer problemet med den politiske kunstens entydighet på en overraskende og virkningsfull måte. Samtidig stiller den spørsmål om hva et gallerirom kan være.
Matthew Barneys The Cremaster Cycle er et av de mest omtalte, hypede og ambisiøse kunstprosjektene de siste årene. Astrup Fearnley-museets presentasjon av alle fem filmene i sammenheng, gir en sjelden anledning til å ta stilling til Barneys kunst.
Nettstedet du nå “holder i hånden” har som ambisjon å bidra til å vitalisere norsk kunstkritikk og kunstdiskusjon.
Kunstpolitikk står på dagsorden denne høsten. Jon Ove Steihaug har sett sommerens retrospektive utstilling med Gras-kollektivet.
Eliyah Mesayers fiktive stat har slået de sorte telte op i Aarhus. For den, der allerede kender til Illiyeen virker projektet stagnerende. Det er måske selve pointen.
Serina Erfjords Mellom havet og muren er både sørgemonument og lekker øvelse i å lage utstilling.
– Der findes ikke et tal, der kan beskrive den dansk-grønlandske relation, siger kunstner Anne Haaning, som tror det bliver svært at lave film om emnet efter kontroversen om DR-dokumentaren.
Maja Malou Lyse repræsenterer Danmark på den 61. Venedigbiennale i 2026. Den yngste kunstner i Den Danske Pavillon nogensinde.
Kunstkritikk stöds av
