Bjørlos møbelskulpturerer er en solid motgift til dagens design-eufori. Samtidig er det noe som ikke helt klaffer med denne utstillingen.
Norsk maleris femme fatale, Unni Askeland, har gått til kildene.
Guttorm Guttormsgaards utstilling på Tegnerforbundet er en av de mest interessante galleriutstillingene i Oslo så langt i høst. Den håndterer problemet med den politiske kunstens entydighet på en overraskende og virkningsfull måte. Samtidig stiller den spørsmål om hva et gallerirom kan være.
Matthew Barneys The Cremaster Cycle er et av de mest omtalte, hypede og ambisiøse kunstprosjektene de siste årene. Astrup Fearnley-museets presentasjon av alle fem filmene i sammenheng, gir en sjelden anledning til å ta stilling til Barneys kunst.
Nettstedet du nå “holder i hånden” har som ambisjon å bidra til å vitalisere norsk kunstkritikk og kunstdiskusjon.
Kunstpolitikk står på dagsorden denne høsten. Jon Ove Steihaug har sett sommerens retrospektive utstilling med Gras-kollektivet.
Warszawas museum for moderne kunst var allerede en respekteret institution. Genåbningen i ny bygning efterlader ingen tvivl. Dette er et af Europas topmuseer.
Between Rivers på Astrup Fearnley Museet er en i overkant steril utstilling om forholdet mellom mennesker og elver.
Curatorn för GIBCA 13, Christina Lehnert, lovar att ta sig an vår tid utan omvägar.
Gjennom elegant bruk av visuelle metaforer nærmer Naeun Kangs beskjedne utstilling på Centralbanken seg følelsene det er vanskelig å snakke om.
Kunstkritikk stöds av
