Deepfake-teknologiens urovekkende implikasjoner minner oss om at kunsten alltid har vært hjemsøkt av bedrageri.
Blokkjedekunstens skjebne er finansialiseringen av kunstneren selv.
Strømmen av digitale erstatninger for arrangementer som er avlyst på grunn av pandemien, gir virtualiseringen av kunsten vind i seilene.
Mens global politikk balanserer på en knivsegg flere steder i verden, synes den internasjonale kunstscenen denne våren å være opptatt av globalisme og transgeografisk dialog.
Netflix’ nye skrekkfilm Velvet Buzzsaw slår mynt på den virkelige kunstverdenens jævelskap.
Bergen kommunes plan for etableringen av en internasjonal kulturby overser at den allerede er det.
I Andrea Büttners utstilling Shepherds and Kings på Bergen Kunsthall blir kunstverdenens paradoksale blanding av velstand og kritikk videreført heller enn problematisert.
Som direktør vil Axel Wieder knytte Bergen Kunsthall tettere til byen og samfunnet rundt ham.
Ikke la deg lure av den imøtekommende tradisjonalismen, årets Berlinbiennale er ikke ute etter å stryke publikum medhårs.
Dersom du er av kjøtt og blod, vil du uunngåelig fantasere om å bite og suge på objektene i bildene til Torbjørn Rødland.
Historien om Kunstkritikks forsøk på å intervjue kuratorene for den 10. Berlinbiennalen, We Don’t Need Another Hero.
Fra Felt og Palmera, via Slakt og Watch til Aldea – Bergens kunstscene er rik på initiativer, men det gjør det ikke lettere å fastslå hva et kunstnerdrevet visningssted er eller bør være.
Robel Temesgen 60 meter lange elvemaleri utfordrer både den lineære kunsthistorien og idéen om kroppen som bildets målestokk.
Shoppingbag blir helligdom i Alice Slyngstads utstilling på Norsk billedhoggerforening.
Sarah Lucas samhällskritik blir buskis på Kiasma.
Arktisk fotoutstilling på Frakt henvender seg til et blikk som vil vite før det ser.
