Til tross for at Kulturrådets ordning for tidsskrift og kritikk er den mest generøse offentlige tidsskriftstøtten i Norden, noe som betyr at uavhengige norske tidsskrifter i noe mindre grad baserer seg på gratisarbeid enn sine nordiske kolleger, så sliter feltet med underfinansiering. Ved opprettelsen av en egen ordning i 2019 ble det forespeilet et større løft av feltet med friske midler, men det har hittil ikke vært politisk vilje til å gjennomføre noe slikt. Ifølge en partiguide for 2025 laget av tidsskriftet Prosa, er det kun to mindre partier, Sosialistisk Venstreparti (SV) og Kristelig Folkeparti (Krf), som går aktivt inn for å øke støtten til tidsskrift og kritikk. Ved forrige søknadsrunde i september 2024 ble det fordelt rundt 30 millioner kroner på ordningen. Tidligere i år ble den ekstra puljen med midler til tidsskrift og kritikk, som pleier å bli lyst ut i mars, avlyst.
Til den kommende utlysningen i september, lanserer Kulturrådet nå en ekstraordinær satsning på samisk kritikk, på inntil én million kroner. Avsetningen øremerket samisk kritikk er del av en pott med salderingsmidler som Kulturrådet disponerer i 2025. På et digitalt informasjonsmøte i går, ledet av seniorrådgiver i Kulturdirektoratet, Mette Karlsvik, og utvalgsleder i faglig utvalg for tidsskrift og kritikk, Synnøve Marie Vik, ble det opplyst at disse restmidlene også inkluderer én million som vil bli avsatt til den generelle ordningen for tidsskrift og kritikk.
På møtet ble det informert om at bakgrunnen for satsningen på samisk kritikk dels er å finne i Kulturrådets nylig vedtatte strategi for 2025-2028, som definerer fire satsingsområder: 1) økt mangfold og flere stemmer, 2) økt likeverd for den samiske urbefolkningen og nasjonale minoriteter, 3) et åpent og tilgjengelig kunst- og kulturliv og 4) et kunst- og kulturfelt som møter klima- og naturkrisen. Satsningen inngår også i Kulturrådets arbeid med å følge opp Sannhets- og forsoningskomiteens rapport om fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner, som ble lagt frem i 2023.
Kulturrådets erfaring er at de har få søknader fra samiske aktører til ordningen for tidsskrift og kritikk, og de ønsker å endre på dette. Men også andre interesserte kan søke støtte til prosjekter som kan «bidra til kunnskap om eller arenaer for kritikk innenfor samisk kunst og kultur», som det heter i en pressemelding om utlysningen.
Sigmund Løvåsen, leder for Kulturrådet, uttaler i pressemeldingen at det er en «vanlig feilslutning» å tro at logikker og tenkemåter fra det norske kunst- og kulturfeltet automatisk kan legges over på det samiske.
– Vi må være åpne for at det er andre former for kritisk offentlig samtale om kunst som springer ut fra et samisk perspektiv enn fra det norske vi kjenner fra før. Derfor legger vi også vekt på økt kunnskap i denne utlysingen, sier Løvåsen.
Det kan søkes om tilskudd til arrangementer og utprøvingsprosjekter, og det presiseres at utvalget håper på søknader som «utvikler arenaer, kunnskap og nettverk, som legger til rette for refleksjon om kritikk og vurderingsformer rettet mot samisk kunst og kultur, og til nye tidsskrift, digital infrastruktur eller andre nye publikasjoner innenfor en kritisk tradisjon».
Ved vurderingen av søknadene vil faglig utvalg for tidsskrift og kritikk legge vekt på «hvordan prosjektet bidrar til å utvikle kritikkbegrepet innenfor en samisk tradisjon, og samtidig ivaretar kritikkens egenverdi som en del av det offentlige ordskiftet», men også på prosjektets strategiske og faglige innhold og dets «potensial til å styrke og utvikle kritisk praksis om og med samisk kunst og kultur».
Søknadsfristen er 2. september, og man kan søke til prosjekter som har oppstart tidligst samme dato.
*
ARTIKKELEN BLE OPPDATERT 28.06.2025, 14.40, for å presisere følgende:
- Det er ikke snakk om en ekstra utlysning. Øremerkingen går inn under den ordinære utlysningen.
- Det er en ramme på opp til en million kroner som er satt av. Hvor mye som blir brukt kommer an på søknadene som kommer inn.
- Kulturrådet disponerer ingen ekstra midler i 2025. Det dreier seg om salderingsmidler: midler som av ulike grunner er tilbakeført fondet.
