Det kunstnerdrevne galleriet Entrée i Bergen har siden de åpnet dørene for omtrent to år siden gått fra å hovedsakelig være en arena for unge, bergensbaserte kunstnere til å rette blikket utover. Det er interessant (og produktivt) at Entrée har vært lydhøre for lokale strømninger samtidig som de viser politisk-konseptuelle verk som Danilo Correales We Are Making History.
Flere av utstillingene på Entrée det siste året har vært utforskninger av galleriets arkitektoniske særpreg. We Are Making History har derimot en enklere og mindre ambisiøs presentasjon som setter verket i fokus. Correales installasjon består av tre videoer i loop på hver sin flatskjerm. Her kan vi se bilder fra tre kameramenn som filmer et tv-studio og hverandre foran en såkalt greenscreen. Slike rom brukes vanligvis for å skape illusjon av romlighet når den ensfargede bakgrunnen byttes ut med digital scenografi, grafikk eller bilder. Ikke så her. Det første kameraet filmer den grønne veggen i forskjellige utsnitt, mens det andre fokuserer på kameramannen som opererer det første kameraet. Det tredje kameraet viser et større utsnitt av rommet de to første beveger seg i, med monitorer og teknisk utstyr i forgrunnen. I Correales verk blir altså ikke det virtuelle tv-studioet aktivert, det er det materielle rommet som beskrives.
De tre videoene har forskjellig lengde, og når de de loopes konstrueres hele tiden nye handlingsforløp. Videoinstallasjonen viser med andre ord aldri det originale handlingsforløpet, men redigerer seg selv og konstruerer kontinuerlig nye versjoner av seg selv. Tittelen We Are Making History åpner for et mangfold av fortolkninger i spennet mellom en forståelse av fjernsynet som nyhetsmedium og rituell arena.
Det er vanskelig å ikke lese Correales verk i forhold til den samtidige politiske situasjonen i hans hjemland Italia hvor Silvio Berlusconi i nesten tyve år har gjensøkt Italia gjennom sin forening av medialt hegemoni og politisk hegemoni. Verket avdekker tv-mediets representasjonslogikk ved å gi estetisk form til en selvorganiserende struktur som stadig repeterer seg selv, tilsynelatende uten en styrende enhet. Verket forandrer bare tilsynelatende innhold og er sånn sett en presis speiling av koblingen mellom medier og nyliberal ideologi i sin mest primitive og effektive form slik vi ser det blant annet i Italia. Tittelen We Are Making History er ikke bare et åpenbart ironisk statement, den peker også på det tradisjonelle tv-mediets krise som hegemonisk formidler av nasjonal, politisk og ideologisk identitetsformidler. Fjernsynet har ikke lenger enerett på å være mediearenaen hvor politiske realiteter skapes i sanntid. The revolution will be televised, men på youtube.
We Are Making History er et eksempel på en finjustert, kritisk kunstnerisk praksis som stiller åpne spørsmål om mediene som ideologisk maskineri. Samtidig nærmer installeringen i Entrée seg en metakritikk av kunstinstitusjonen; installasjonen fremstår som en minimalistisk repetisjon av den familiære tv-stua. Utstillingen iscenesetter galleriet som en whitecube-aktig stue med minimale benker som erstatter sofaen man forbinder med den hjemmesituasjonen som fjernsynet vanligvis er en del av. Dette muliggjør en (selv)kritikk av galleriet som institusjon gjennom å påpeke at kunstinstitusjonens estetiske praksis er parallell med medienes ideologiske konservatisme. Kurator Randi Grov Berger har tidligere vist at hun evner å aktivere gallerirommet som arena for formale og konseptuelle strategier. Med We Are Making History har hun omskapt galleriet til en tvetydig arena for rituell tilbedelse av kunstens ambivalente forhold til tv-mediet.
