I Kulturdepartementets forslag til statsbudsjettet for 2021, som ble lagt frem i oktober, foreslås det å flytte flere av Norsk kulturfonds støttemottakere over til en fast post på statsbudsjettet. Virksomhetene som skal flyttes over, er først og fremst driftstøttemottakere som gjennomgående har mottatt faste, årlige driftstilskudd fra Norsk kulturfond. Avgjørelsen vil overføre midler og mandat fra de kunstfaglige utvalgene i Kulturrådet, som forvalter fondet, til politikere i departementet. Dette har blitt møtt med innvendinger.
– Selv om intensjonen med en opprydding kan være god, er det flere av postflyttingene i regjeringens forslag vi undrer oss over. Vi skulle gjerne hatt en dialog i forkant om dette, sier Lars Petter Hagen, leder for Kulturrådet.
På spørsmålet om hvorfor regjeringen ikke har konsultert Kulturrådet i forkant av avgjørelsen, svarer statssekretær i Kulturdepartementet, Gunhild Berge Stang (Venstre), på e-post at departementet har hatt kontakt med Norsk kulturråd om postflyttingene. Stang viser også til at overføringen av ansvaret for tilskuddsforvaltningen ble varslet i kulturmeldingen Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida (2018–2019), og at Kulturdepartementets forslag til statsbudsjett for 2021 er en oppfølging av dette.
– Det er også slik at det er departementets ansvar å organisere sin tilskuddsforvaltning på en effektiv og god måte, herunder å vurdere om oppgaver innenfor tilskuddsforvaltningen kan overlates til underliggende etater, skriver Stang.
Overføringene er, ifølge Stang, del av en oppryddning som har som formål å rendyrke Norsk kulturfond som et fond for prosjekter og tiltak som vurderes på kunst- og kulturfaglig grunnlag.
Arbeidet inngår i regjeringens mål om å få en mer helhetlig forvaltning av støtteordningene for å bedre kunne skille mellom hva som er beslutninger basert på kunst- og kulturfaglig skjønn, og hva som er kulturpolitiske beslutninger.
– De virksomhetene som regjeringen foreslår å flytte ut av fondet har mottatt tilskudd over mange år og kan sies å være mer etablerte virksomheter som krever en bredere vurdering enn den rent kunst- og kulturfaglige, skriver Stang.
– Hva vil danne grunnlaget for departementenes avgjørelser om hvem som blir støttemottakere når det ikke skal være en kunstfaglig vurdering?
– På budsjettpostene i den administrative linjen vil det i større grad bli gitt tilskudd til varige tiltak med driftsutgifter. Disse må vurderes ut fra kriterier for drift, utviklings- og publikumsstrategier og andre kriterier for mer etablerte virksomheter. Det er altså et mer langsiktig utviklingsperspektiv for driften som er interessant, og ikke kun det kunst- og kulturfaglige programmet.
Institusjonalisering av det frie feltet
Etter en analyse av hvilke medlems- og interesseorganisasjoner som hører naturlig til i fondet, la Kulturrådet selv frem et forslag i budsjettsøknaden for 2021, om flytting av flere tiltak. I statsbudsjettet foreslår imidlertid regjeringen å flytte enda flere virksomheter enn de Kulturrådet anbefalte. Hagen sier at de gjerne skulle beholdt flere av disse.
– Dette gjelder virksomheter som driver aktiviteter som produsenter, arrangører eller formidlere av kunst og kultur, i tillegg gjelder det virksomheter der en kunst- og kulturfaglig skjønnsvurdering er hensiktsmessig, sier han.
Flyttingen innebærer at 78 millioner kroner, som tilsvarer 60 prosent, av de frie midlene som forvaltes av Arrangørutvalget for visuell kunst, flyttes til statsbudsjettet. Hvilken betydning dette har for organiseringen av støtteordningene til Norsk kulturfond, er foreløpig uklart. Men Hagen er kritisk til at en større del av kunst- og kulturlivet underlegges direkte politisk styring.
– Først og fremst er jeg bekymret for at dette kan føre til en institusjonalisering og sementering av det frie feltet. Kulturfondet følger utviklingen i feltet tett, responderer raskt og legger til rette for både utvikling og bevaring, kunstnerisk mangfold og produksjon og formidling av høy kvalitet over hele landet, sier Hagen.
Bekymret for økonomien
Kunsthall Oslo er en av institusjonene som tidligere har mottatt driftstøtte fra Norsk kulturfond. Kathrine Wilson, daglig leder ved kunsthallen, sier de er fornøyde med den nye, faste plasseringen på statsbudsjettet, men understreker samtidig at de har vært svært fornøyde med å ligge under Kulturrådet og er skeptiske til at institusjonen nå skal vurderes på andre grunnlag enn det kunstneriske. Hun mener dessuten at det fremstår uklart hvordan flyttingen vil påvirke det faktum at de er avhengige av å søke annen prosjektstøtte utenom driftstøtten.
– Vi har per i dag ikke nok driftsstøtte til å betale de faste utgiftene våre og er derfor avhengige av å kunne søke om prosjektstøtte for å kunne drive. Dersom vi ikke lenger kan søke prosjektstøtte, vil det sette oss og de andre mellomstore institusjonene i en tilnærmet umulig økonomisk situasjon, sier Wilson.
Vanligvis er retningslinjene, med noen unntak, at man automatisk diskvalifiseres fra å søke prosjektstøtte når man står på statsbudsjettet. Wilson sier at de ikke har fått informasjon om at disse retningslinjene vil endres, og hun bekymrer seg for kunsthallens økonomi.
– I proposisjonen til Stortinget foreligger det ingen klar begrunnelse for flyttingen fra Kulturrådet til Kulturdepartementet og heller ingen klare svar på hva dette praktisk innebærer for institusjonene, vi savner et klart svar på dette, noe vi har adressert på budsjetthøringen i Stortinget gjennom organisasjonen Kunsthallene i Norge, sier Wilson.
Denne artikkelen ble endret 10.10.2020, kl 13.19.
