Damla Kilickiran, Semantically Threaded Like Prayers, Hulias, Oslo
Utstillingen til Damla Kilickiran minnet om tiden før Gutenberg, da papir ble tillagt magiske egenskaper og var antatt å skjule hemmelige alfabeter og forbudte budskap. Kilickirans abstrakte relieffer, bestående av aviser, dokumenter, tegninger og isolasjonsmateriale, skapte et tettpakket semiotisk terreng der meningen ble skapt av lys, absorpsjon og opasitet snarere enn skrift. Lagdelte flater formet bilder i stadig endring og oppløsning: Atomer smeltet sammen med giftige planter, røntgenbilder med håndskrift og fotografier av Oslos urbane strukturer, filtrert gjennom isolasjonsmateriale, fremsto som klynger av segl. Utstillingen var både en arkeologisk utforskning av papiret og en metafysisk undersøkelse av dets latente kvaliteter.
Lawrence Abu Hamdan, Zifzafa, Munchmuseet, Oslo
Lawrence Abu Hamdans urovekkende studie på Munchmuseet tok utgangspunkt i akustisk forskyvning, der retorikken rundt grønn energi møtte kolonial utvinning. Utstillingen demonstrerte hvordan lyd kan ha en voldelig effekt, hvordan støy kan brukes som et våpen for å okkupere og kontrollere land og viske ut folkegruppers tilstedeværelse. Hamdan sporer utviklingen som har funnet sted i de israelsk-okkuperte Golanhøydene i Syria, hvor vindturbiner er i ferd med å overta landskapet. I verket bærer vinden med seg forstyrrelser som forvandler stedets lydlige minne. Lyden av en saksofon flyter ut fra balkongen til et lite hus og smelter sammen med den lavfrekvente mekaniske duren fra turbinene. Luft og vibrasjon blir til vitnesbyrd, der hver frekvens registrerer spenningen mellom liv og utslettelse.
Zhanna Kadyrova, The Forest, IHME Helsinki, Helsinki
I denne utstillingen fremsto landskapet både som vitne og arkiv for krigføring. Etter at Nova Kakhovka-demningen i Ukraina ble ødelagt av russerne 6. juni 2023, begynte en skog av sørgepiler å vokse i det tørrlagte Kakhovka-reservoaret. Restene av eksplosjonen muliggjorde trærnes eksistens. Etter dette destruktive økomordet vitnet skogen om både et etterspill og en ny begynnelse: Den ble et levende dokument over hva som hadde skjedd og hva som fremdeles utspilte seg. Kadyrova antyder et landskap der fortid og fremtid glir over i hverandre, et landskap som vil eksistere lenger enn vår menneskelige hukommelse, men som vil bli husket av omgivelsene våre lenge etter at vi er borte.
– Lesia Vasylchenko er en kunstner basert Oslo. Hun jobber med video, fotografi og installasjon med fokus på skjæringspunktene mellom visuell kultur, medieteknologier og kronopolitikk. Hun er grunnlegger av STRUKTURA.Time, et tverrfaglig initiativ som forener visuell kunst, mediearkeologi, litteratur og filosofi. Arbeidene hennes har blitt vist ved Museum of Modern Art i Warszawa, Lentos Kunstmuseum i Linz, Henie Onstad Kunstsenter og Munchmuseet i Oslo.
Oversatt fra engelsk
For øvrige bidrag til julekalenderen, klikk her.