Den største utstillingen med Edvard Munchs verker i vår generasjon – det er lovnaden som ligger til grunn for jubileumsutstillingen Munch 150, som åpner for publikum søndag denne uken. Med over 270 verk, fordelt på Nasjonalgalleriet og Munch-museet, er målet å gi et helhetlig blikk på nordmannens kunstnerskap.
– Dette er ikke en utstilling med et særskilt fokus. Vi har valgt ut Munchs viktigste arbeider, fra hele hans karriere, forteller Nils Ohlsen, avdelingssjef for eldre og moderne kunst ved Nasjonalgalleriet, under fredagens pressevisning.
Sammen med Mai Britt Guleng fra Nasjonalgalleriet og Jon-Ove Steihaug og Ingebjørg Ydstie fra Munch-museet har han kuratert utstillingen, som fremheves som høydepunktet i årets markering av Edvard Munchs 150-årsdag.
– Det er bare vi som kunne ha laget en slik overblikksutstilling som denne – i London, Frankfurt eller Paris hadde det ikke vært mulig å vist et så bredt utvalg av hans kunstnerskap. Dette gjorde at vi følte et visst ansvar for å presentere en ordentlig oversikt, sier Ohlsen.
Selvportrettøren
Mens Nasjonalgalleriet viser arbeider fra perioden 1882 til 1903, er årene fra 1904 til 1944 representert i Munch-museets lokaler. Verkene, som i hovedsak er malerier, presenteres kronologisk, med rundt tretti ulike undertema innenfor tidslinjen.
–Vi vil få fram mange små historier, slik at de besøkende kan finne sin egen Munch i utstillingen, sier Ohlsen.
Kuratorene har valgt å bruke Munchs mange selvportretter som bindende element i utstillingen. Det er også et selvportrett som har fått i oppdrag å bli Munch 150 sitt ansikt utad – nærmere bestemt Selvportrett foran husveggen fra 1927. Nils Ohlsen forteller at valget av et såpass lite kjent bilde er langt fra tilfeldig.
– Vi ønsket å trekke frem noe ukjent. Å bruke Skrik eller Madonna ville vært opplagte valg i utlandet, men ikke for en utstilling i Norge. Munch 150 setter spørsmålstegn ved noen av de mest typiske mytene om Edvard Munch, som både Edvard Munch selv, og senere media har vært med på å bygge opp. Vi ønsket å vise flere sider ved ham. At vi valgte nettopp Selvportrett foran husveggen, henger dels sammen med at dette er et bilde han malte da han var på høydepunktet i karrieren. Dessuten er det et kraftig bilde, malt i kontrasterende farger, som åpner for et nytt helhetsbilde av Munch.
Billedserien sentral
En rekke av arbeidene som vises i Munch 150 har sjelden eller aldri vært vist i Norge tidligere. Kurator Mai Britt Guleng trekker blant annet frem Munchs portrett av Nietzsche, som er i Thielska Galleriet i Stockholms eie, og Museum of Fine Art i Bostons Sommernatt. Stemmen.
– Det har vært viktig for oss å få frem hovedverkene, forteller hun.
Guleng ser på Munchs arbeid med billedserier som et gjennomgående tema i utstillingen. I Nasjonalgalleriet vises for første gang en rekonstruert versjon av Livsfrisen slik Munch så den for seg i 1903, mens man i Munch-museet kan se den samme motivkretsen slik den ble utarbeidet i årene 1910-1935.
– Billedseriene er nøkkelen til å få frem det fortellende aspektet ved Munchs kunst, sier Guleng.
Høye forhåpninger
Munch 150 vil være åpen for publikum frem til 13. oktober i år. Nils Ohlsen tør ikke gå for langt i å spå besøkstall, men mener utstillingen bør kunne bli Norges mest besøkte noensinne.
– Det er veldig vanskelig å oppgi et tall. I Norge har vi liten tradisjon for «blockbuster»-utstillinger, utstillinger som alle «må» se. Men jeg forventer i alle fall et sekssifret antall besøkende.
