Kirkenes-baserte Hilde Methi, mest kjent for sitt arbeid med prosjektet Dark Ecology, er utnevnt til kurator for den neste utgaven av Lofoten Internasjonale Kunstfestival, som går av stabelen 30. august – 29. september 2019. Methi får med seg en kuratorgruppe bestående av Karolin Tampere og Torill Østby Haaland, som begge for tiden arbeider ved Nordnorsk Kunstnersenter i Lofoten, og den britiske forfatteren, forskeren og kuratoren Neal Cahoon.
– Vi er svært glade for å kunne fortelle at Hilde Methi skal kuratere LIAF 2019. Hun står bak en rekke interessante prosjekter der fellesnevneren er dyptgående forarbeid, langvarig samarbeid med kunstnere og evne til å gi møtene mellom kunst og publikum nye former, heter det i en pressemelding signert Helga-Marie Nordby, leder av LIAFs kunstneriske råd og Svein Ingvoll Pedersen, leder for Nordnorsk Kunstnersenter, som har vært medorganisator for festivalen siden 2009.
Kunst- og forskningsprosjektet Dark Ecology, som Methi kuraterte og produserte sammen med nederlandske Sonic Acts, realiserte i perioden 2014-2016 en rekke installasjoner og performancer i den norsk-russiske grensesonen. Noen av disse arbeidene har denne våren vært presentert på den nomadiske, for tiden Oslo-baserte arenaen Salt. Nylig åpnet Dark Ecology også en utstilling i Kirkenes, med arbeider av Justin Bennett og Cecilia Jonsson. Methi har for øvrig vært involvert i flere andre samarbeidsprosjekter, som Rural Reading Room (2012-2015), Mobile Kultur Byrå (2006-) og Samisk kunstfestival (2008-2011).
– Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på oppgaven sammen med de andre kuratorene og resten av staben til LIAF. Jeg tror dette kommer til å bli lærerikt og gøy, sier Hilde Methi til Kunstkritikk.
Hun sier det er litt tidlig å si hvordan gruppen vil fordele arbeidsoppgavene, men at valget av medkuratorer er resultat av hennes dialog med kunstnerisk råd i LIAF, som kom opp med det endelige forslaget.
– LIAF melder at det vil bli flere arrangementer i Lofoten gjennom 2019, utenom selve festivalperioden. Kan du si noe mer om disse planene?
– Tanken er å gi fire kunstnere eller kunstnergrupper lenger tid til å arbeide på flere av øyene i Lofoten. Dette var et ønske fra kunstnerisk råd i LIAF, og en grunn til at jeg syntes det virket spennende. Disse stedlige eller temarelaterte oppholdene vil danne basis for en serie kuraterte, lokale produksjoner og arrangementer i tiden som kommer. Vi tenker videre at disse kunstneriske prosessene vil kunne gi retning og form til fire forskjellige «gruppeutstillinger» som flokes sammen i LIAF i september 2019, i Vågan kommune. Om det blir slik, eller om vi må tenke en annen modell underveis, gjenstår å se.
– Du har også tidligere jobbet mye med lokale kunstproduksjoner. Hvorfor er det viktig for deg med lokal forankring?
– Jeg tenker at mitt perspektiv helst er et lokalt perspektiv, og det som er interessant for meg, kan derfor være uinteressant i Oslo, og omvendt. Jeg liker å forsøke å fortelle «innover» heller enn «utover». Å tenke at en skal gjøre seg «relevant» lokalt kan også være en felle for kuratorer og tilreisende kunstnere. Men det er ikke dermed sagt at en ikke skal forsøke. Når du spør om lokal forankring med tanke på LIAF, så vil vi at kunsten også skal kunne engasjere lokalbefolkningen, og jeg føler det er en slags forpliktelse å i det minste lytte til det lokale, fordi vi er forbrukere av det. Det er fint om det lokale ikke bare blir scenografi.
