«OCAs faglighet trues av politisk mistillit», skriver Unge Kunstneres Samfund (UKS) i et opprop som er lagt ut på www.opprop.net. Appellen settes i disse dager i sirkulasjon via UKS’ medlemsmasse og kontakter. I skrivende stund har 308 personer signert, blant dem toneangivende kunstnere, samlere, kuratorer, skribenter, museumsledere og andre kunstprofiler fra inn- og utland.
Med dette oppropet gjentar UKS den støtten styreleder Marianne Hurum la fram på det åpne møtet om Venezia-biennalen som Office for Contemporary Art Norway arrangerte i Oslo 20. november i fjor.
«Vinden snur for OCA», skrev Kunstkritikk etter møtet, der både Norske billedkunstnere (NBK), UKS og Kulturrådet erklærte at de står bak OCA i det betente spørsmålet om finansieringen av Veneziabiennalen. Møtet ble imidlertid besvart med mistillit fra Kulturdepartementet, som i desember ga hele styret in OCA sparken. «Når en institusjon i vår portefølje ikke fanger opp beskjeder, og hvis de fanger dem opp, men ikke tar dem til etterretning, ja, så blir vi stående og stampe. Da er det behov for å gjøre noe. Og det var det her», sa statssekretær Kjersti Stenseng i Kulturdepartementet til Morgenbladet den 8. februar.
I artikkelen i Morgenbladet har Håkon Gundersen ført i pennen en lengre utgreining over fire sider om prosessen som har ledet fram til dagens kritiske situasjon for OCA. Avisen trekker blant annet parallellen til IASPIS i Stockholm og den svenske kunstscenens opplevelse av at denne sentrale institusjonen har blitt «vingeklippet» og mistet sitt kunstneriske og kritiske tyngdepunkt. For øvrig har artikkelen et fokus på direktør Marta Kuzma og hennes person.
Hva synes UKS om synspunktene som kommer fram i Morgenbladets sak?
– Først må jeg si artikkelen er preget av en ufin innledning. Har noen snakket om kroppen til mannlige institusjonsledere? Når det gjelder IASPIS deler vi bekymringen og ønsker ikke at det samme skal skje her som ser ut til å skje i Stockholm.
Hurum frykter at Office for Contemporary Art Norway skal ende opp som fullstendig byråkrati-styrt og begrunner dette med utviklingen før jul, da Kulturdepartementet besluttet å kaste styret og kulturminister Hadia Tajik varslet gjennomgang av virksomheten.
– Vi har ingenting imot at økonomien til OCA ettersees. Vi har ikke tatt stilling til deres pengebruk, og det er ikke det vi uttaler oss om. Poenget er å sikre at det ikke går feil vei med det faglige. Vi håper ikke KUD tror deres rådgivere skulle kunne matche en Marta Kuzma i faglig kredibilitet internasjonalt, sier hun til Kunstkritikk.
UKS mener OCA og dermed norsk kunstliv vil få mindre gjennomslagskraft dersom organisasjonen blir mer byråkratisk og deres omdømme som en kunstfaglig sterk aktør svekkes. I oppropet viser de til OCA som en sentral ressurs i norsk kunst, og nevner som eksempel «at den historisk sterke representasjonen av norsk kunst på en av verdens viktigste utstillinger, dOCUMENTA (13) i Kassel i 2012, baserte seg på OCAs faglige kredibilitet».
– Det ser kritisk ut. Vi kan ikke sitte på gjerdet nå, sier Hurum.
Styrelederen mener debatten de siste par månedene har vært ensidig og den totale mediaoppmerksomheten for liten.
– Vi må vise hvor kunstnerne står. Tydeligvis var ikke møtet i november nok, der både UKS og andre stilte seg bak et faglig sterkt OCA. Vi har jobbet med saken i mange måneder, men det ser ut til at det må mer tydelighet til. Derfor et opprop, forteller Hurum.
