Johanne Nordby Wernø, som har vært daglig leder for Unge Kunstneres Samfund siden september 2013, har nå sagt opp sin stilling. I en pressemelding fra UKS som ble sendt ut før helgen, ble det opplyst at bakgrunnen for fratredelsen er uenighet mellom Wernø og UKS’ styre om hvordan de skal gå frem i arbeidet med å finne permanente lokaler for organisasjonen.
Etter å ha holdt til i Rådhusgata siden etableringen i 1921, flyttet UKS til Sundtkvartalet ved Akerselva i 2003. Disse lokalene disponerte de frem til sommeren 2014, da bygget skulle rives. Siden har UKS manglet permanent tilholdssted. Etter å ha disponert de tidligere lokalene til Bårdar Danseinstitutt ved Tullinløkka en periode, flyttet de til sine nåværende midlertidige kontorlokaler i St. Olavs gate.
– Selv om vi har kommet langt i kompetansebyggingen internt, og søket og lobbyeringen etter permanente lokaler, er det litt for ulike syn på bordet omkring hvilke løsninger som svarer best på UKS’ mål og verdier, sier Johanne Nordby Wernø til Kunstkritikk.
– Som vi viste i publikasjonen vår fra 2014, utgitt sammen med Forbundet Frie Fotografer, Fotogalleriet og 0047, har eiendomssituasjonen i Oslo endret seg radikalt i og med veksten i byen og boligpresset. Det krever nye modeller. UKS-styret er et engasjert styre, og jeg er takknemlig for de gode diskusjonene våre. Men vi ser til syvende og sist litt for ulikt på hvilke framgangsmåter som er best egnet for å relokalisere en organisasjon i dagens Oslo, og hvilke innganger som er motiverende. En daglig leder skal jobbe etter styrets retninger, men bør også ha en udelt motivasjon for disse om resultatet skal bli bra. Da er det i vår situasjon ryddigst om jeg går videre, utdyper Wernø.
Styreleder i UKS, Ruben Steinum, bekrefter Wernøs situasjonsbeskrivelse.
– Det ligger ikke noe dramatisk bak, og vi skiller lag på vennlig fot. Men eiendomssituasjonen i Oslo i dag er en annen enn for få år siden, og det krever nytenkning, nye angrepsvinkler, innovativ drodling. Slike diskusjoner kan lede ulike veier for ulike hoder, sier Steinum, som ut over det ikke vil gå i detalj om eiendomsprosessene UKS er inne i.
– Først og fremst vil jeg takke Wernø for arbeidet hun har gjort for UKS og kunstnerne, sier Steinum.
Styret innleder nå arbeidet med å finne Wernøs etterfølger, men hun vil lede UKS ut oppsigelsestiden, og har siste arbeidsdag 30. september. Som kurator har hun vært ansvarlig for gjennomføringen av det kunstneriske programmet fra oktober 2013 til dags dato, og i høst venter gruppeutstillingen Roaming, et stort samarbeid med Munchmuseet samt et byutviklingsseminar.
RUSTET FOR FREMTIDEN
Om sin tid i UKS sier Wernø at hun er stolt av de kunstneriske produksjonene hun har ledet, og også økingen av medlemsfordeler og bedringen av kommunikasjonsarbeidet mot publikum, medlemmer og beslutningstagere. De to midlertidige relokaliseringene organisasjonen har vært gjennom, er hun også fornøyd med. Wernø trekker imidlertid frem «alt det usynlige arbeidet internt» som den viktigste arven etter sin periode.
– Jeg har gått inn for å bygge et støtt grunnfjell i organisasjonen som jeg mener er helt avgjørende for at det som er synlig utad – kunstneriske produksjoner og fagpolitikk – skal kunne rulle på med full kraft. En effektiv organisasjon med handlekraft har ikke tid til at det lugger i interne rutiner, sier Wernø.
Hva tenker du er de største utfordringene for UKS fremover?
– Vi trenger naturligvis å stabilisere oss gjennom å komme på plass i permanente lokaler, men det er viktigere at resultatet blir godt enn at dette skjer fort. Eiendomssituasjonen i Oslo i dag krever gjennomtenkte og godt forankrede løsninger. For øvrig tror jeg både stab og styre er klare for både den og andre utfordringer, og jeg engster meg ikke for foreningens framtid.
Også styreleder Ruben Steinum mener UKS er godt rustet for fremtiden, men anslår at relokaliseringsprosessen kan ta tid. Han trekker frem presset på infrastrukturen for kunstnere i Oslo som en vesentlig utfordring.
– Dette påvirker både UKS som institusjon, kunstnerne som bor og virker i byen og arbeidet for kunstnerne i hele Norge. Vi har lært at flyttearbeidet vi gjør må forankres enda bedre enn vi først antok, og at prosessen med å få UKS på plass i lokaler som sikrer oss langsiktighet og stabilitet kan ta tid, sier Steinum.
