Under New York Books Fairs fokus på norske kunstbøker i fjor høst, lanserte det uavhengige kunstbokforlaget Multipress Forlag de fire første numrene i fotopamflett-serien Angle 1- 90°, redigert av fotografene Verena Winkelmann og Line B. Løkken. Målet er å presentere 90 utgaver med like mange kunstnere, alle i samme format (14.8 x 20 cm, 24 sider). Hittil er 12 publisert. Bidragsytere til serien så langt er Margareta Bergman, Ingrid Eggen, Verena Winkelmann, Line B. Løkken, Linus Valtersson, Jeff Luckey, Andreas Bennin, Christin Leithe H. – og nå altså Katinka Goldberg, Dag Nordbrenden, Vibeke Tandberg og Kristian Skylstad.
I følge redaktørene er ambisjonen at serien skal være et alternativt visningsrom for fotografi både for norske og utenlandske kunstnere, og et bidrag til diskusjonen om hva fotografiet er og kan være i dag. Opprinnelig var intensjonen at bildene skulle lages spesielt for publikasjonen, som var tilfellet med de første åtte utgavene, og som redaktørene hevder også er en videre målsetning, forutsatt at nødvendig finansiering er på plass. Men seriens siste fire tilskudd baserer seg alle på utvalg fra kunstnernes tidligere produksjon, og preges dermed – riktignok i varierende grad – av en forbindelse til katalogformatet.
Allikevel er Angle-serien et interessant dokument i en ny bølge av interesse for fotoboken som autonomt kunstnerisk medium. Prosjektet skriver seg inn i en pågående renessanse for fotografiet presentert mellom to permer. Digital teknologi har gjort det mulig å publisere flere fotobøker de siste ti årene enn de foregående 170, het det da verdens første fotobokmuseum åpnet i Köln i fjor. Siden midten av 2000-tallet har det utkommet en rekke oversiktsverk som Hasselblad-senterets The Open Book: A History of the Photographic Book from 1878 to the Present og trebindsverket til Magnum-fotografen Martin Parr, The Photobook: A History, og museer som Tate Modern har begynt å kjøpe inn fotoboksamlinger. Aperture Foundation har hittil publisert ni utgaver av nykommeren The PhotoBook Review, og i Norge har Objektiv gjennom de siste årene etablert seg som en institusjon i genren «fotogalleriet på papir».
Skallen har Katinka Goldberg kalt Angle 9°, med undertittelen Seeing as a kind of belonging. Pamfletten inneholder en serie fotocollager som forvrenger og dissekerer materiale som kan knyttes til denne sentrale kroppsdelen. Goldberg er ikke ukjent med fotoboken som medium: Hennes første utgivelse Surfacing ble utnevnt til en av årets beste fotobøker av Gerry Badger i Photoeye i 2011, og er inkludert i tredje bind av Parrs fotobokhistorie. Flere av bildene i Skallen er hentet fra Bristningar (Rupture) i fotoboktriologien Goldberg arbeider med, men fremstår allikevel her som en selvstendig fortelling.
I Angle 10° presenterer Dag Nordbrenden Arituba Spa Center, en fotografisk studie av et forfallent, uferdig brasiliansk leilighetskompleks i massiv betongarkitektur. Arbeidet med bygningen stoppet opp som følge av finanskrisen i 2008 og hvitvaskingsskandaler, hvor også norske investorer og utbyggere var involvert. Arituba Spa Center består av et utvalg fra utstillingen Condominium (2015). I pamfletten munner forfallsestetikken som var gjennomgående i denne utstillingen, ut i et par romantiske landskapsutopier – et narrativt grep som gir mening til prosjektets undertittel: There’s nothing wrong with a happy ending.
Også Vibeke Tandberg presenterer velkjent materiale. I Angle 11° finner vi en utvidet utgave av fotoserien Old Man 2015 – en slags resirkulering av hennes velkjente Duchamp-performance som høygravid, Old Man going Up and Down a Staircase (2003). I Old Man 2015 gjenbruker hun masken fra den opprinnelige serien, denne gangen med scanneren som fotografiapparat.
Angle 12°, Sighs, shuffled, er Kristian Skylstads remake av råmaterialet til utstillingen Sighs, «shufflet» her av Verena Winkelmann til en dynamisk collage for den nye sammenhengen. Skylstads poetiske fotoserie utnytter fotografiets evne til å formidle øredøvende nærvær av fravær. Bildene er tatt i Silesia i Polen, hvor tyske bombefly drepte utallige sivile og destruerte bygg og infrastruktur under andre verdenskrig.
Det er ikke bare den klassiske designen på omslagene, trykt i valgfri farge og med fotografens navn i store, svarte bokstaver, som minner om serien med 100 notatbøker, 100 Notes – 100 Thoughts, lansert i forkant av Documenta 13, signert kunstnere og tenkere fra Vandana Shiva til Boris Groys og Matias Faldbakken. Den hendige foto-pamfletten tilbyr på samme måte et upretensiøst rom for å tenke høyt om verden og skape bilder av den. Serien vekker også tillit gjennom sin enkle, taktile materialitet. Men for at disse publikasjonene skal stå på egne bein, kreves det at man lager visuelle fortellinger spesifikt for pamflett-formatet, forstått som et medium i seg selv. Disse fire siste utgivelsene kunne med fordel i større grad ha frigjort seg fra assosiasjonene de gir til å være en slags mini-kataloger over arbeider vist i tidligere sammenhenger.
Angle 9 – 12° etablerer allikevel et sympatisk, intimt forhold til betrakteren og fremstår som en relevant refleksjon over den tvilende tilstanden fotografiet befinner seg i for tiden: nostalgisk lengtende etter noe bestandig som kanhende pamfletten og tilværelsen mellom to permer er et tidsaktuelt svar på.
