Lørdag 21. mars kl. 14 blir det åpent møte på Kunstneres Hus om Nasjonalgalleriets fremtid. Initiativtakerne Ingrid Book og Carina Hedén skriver følgende om bakgrunnen for arrangementet:
«Vi har nå fulgt debatten om Nasjonalmuseet, fra sammenslåingen av museene i 2003 til vedtaket om samlokalisering 13. februar i år. Det har skjedd mye i løpet av seks år, og mye har blitt skrevet.
Vi tenker spesielt på Nasjonalgalleriet – regjeringens beslutning om å flytte hele den gamle samlingen til et «spektakulært» og «fleksibelt» nybygg på Vestbanetomten.
Nasjonalgalleriet har sin opprinnelse i et stortingsvedtak fra 1836 om å bygge opp en statlig kunstsamling. Det tok 63 år før samlingen ble huset i «egne faste lokaler». Nasjonalgalleriets bygning i Universitetsgaten er en del av den demokratiske oppbyggingen av nasjonalstatene, og gjennom det en del av den europeiske kulturtradisjonen. Første del av bygget sto ferdig 1881, og hele bygget slik vi kjenner det i dag, med en sørfløy og en nordfløy, sto ferdig 1924. Det tok altså 43 år å få ferdig bygget i det da fattige Norge. Bygningen ble tegnet av den tyske arkitekten Heinrich Ernst Schirmer (headhuntet av maleren J.C.Dahl) og sønnen Adolf Schirmer. Forbildene var de nybygde kunstmuseene i Tyskland og England, f.eks. Alte Pinakothek fra 1830 i München, der H.E. Schirmer også hadde studert ved kunstakademiet.
Det er i denne sammenheng man må se Nasjonalgalleriet – i forhold til den første arkitektur for museet som institusjon. Og der ligger historien synlig i hvordan bygningen var tenkt brukt og fortsatt blir brukt. Et sted med en kunstsamling åpen for et allment publikum, midt i byen ikke langt fra de andre viktige nasjonale dannelsesinstitusjonene, som Universitetet og Nasjonalteatret.
Det er først og fremst arkitekter og kulturskribenter som nå har gått ut og forsvart Nasjonalgalleriet mot flytting. Men det er på tide at kunstnere og andre innenfor kunstområdet kommer på banen. Å flytte de gamle arbeidene til et fleksibelt fellesmuseum betyr i virkeligheten å dekontekstualisere kunstverkene, å løsrive dem fra sin sammenheng. Nå skal de igjen etter 85 år bli «hjemløse». Når husets innhold bokstavelig talt forsvinner fra det gamle museet, vil de samme verkene i det nye museet bare bli til stjerneskudd, fordi de er tatt ut av konteksten. Bygget gir sammenheng i historien. Når alt blir gjort utbyttbart, vil vi ikke kunne skape en ny kunst, da vi vil mangle noe å stille den opp imot – mangle historien.
Vi må gjøre noe. Billedkunstnere og andre aktive i kunstfeltet – vi ønsker nå å tenke sammen for å komme frem til ulike forslag om strategier for å bevare Nasjonalgalleriet der det er. Vi ønsker oppussing av Nasjonalgalleriet, vedlikehold, renovering, rehabilitering og fornying av de eksisterende lokaler. Et fungerende Nasjonalgalleri for samlingen av eldre kunst.
Vi ønsker å få til et møte, ikke for å diskutere for og imot, men for å sette i gang noe. Vi må nå innse at vi lever i det postdiskursive samfunn.
For kulturministeren er dette blitt en hastesak, med utlysing av internasjonal arkitekturkonkurranse før påske. Og en prinsippsak – det er derfor det nå må komme noe annet enn argumenter på banen.»
Møtet blir holdt på Kunstnernes Hus – lørdag 21. mars, kl.14.00 – inngang fra baksiden, første etasje til venstre.
MUSEET FOR HUMMER OG KANARI
Er Nasjonalmuseets tre samlinger, den historiske, samtidige og design og kunsthåndverk så små og uselvstendige at de må plasseres under ett tak for å holde mål? ”Norge har ju ingen särskild samling att tala om, så alt får väl plats i en skokartong”, var det noen svenske museumsfolk som litt sleivete uttalte. Det kan virke som Arbeiderpartiet er av samme oppfatning. Man er redde for at et Museum for samtidskunst ikke vil trekke nok publikum, bare se på besøkstallene: Kun 1/7 del tar turen til ”banken”. Etter sammenslåingen har Museet for samtidskunst lidd en sakte og pinefull død. Man føler seg deprimert straks man setter foten innenfor døra. Det begynte med at Sune Nordgren fjernet Bokhandelen, den viktigste informasjonskilden til hva som foregår på den internasjonale scenen gjennom det store utvalget av utstillingskataloger, kunstmagasiner og artistbooks. I dag selger de krus, puslespill og pins i bokhandelen på Nasjonalgalleriet.
Det stemmer ikke at den modernistiske og samtidige kunstsamlingen er dårlig, det er bare det at den har hatt elendige visningsforhold og vært fullstendig nedprioritert de siste årene. Jeg har stor tro på at et nytt og flott museum for samtidskunst, så lenge det tar kunsten på alvor, vil være et museum publikum ønsker å besøke. Se på Moderna Museet, Arken i København, se på Astrup Fearnley (og ikke kom og si at det ikke er plass til et slik museum til i Norge), se på MOMA, Tate Moderen. Tenk om vi kunne få noe som liknet på disse museene her. Jeg garanterer publikum!
Mens museet for samtidskunst har vært et ikke-sted siden 2004 har den unge norske kunstscenen stått i full blomst. Man har kompensert og vist at denne scenen er bærekraftig, nyskapende og av et internasjonalt kaliber. Man trenger nå et museum hvor dette kan vises og forvaltes. Vi ønsker også at museet skal fylles med interessante internasjonale utstillinger. Siden samlingene er under samme administrasjon vil det vel være muligheter for å låne bort noen Munch-arbeider og få spennende internasjonal samtidskunst til låns i retur? Samtidskunsten er fremtidsrettet og hvem vet hva slags visningsforhold den trenger om noen år. Dette må det tas høyde for i det nye bygget.
Eller blir det sånn at det ikke finnes mer penger igjen når bygget er ferdig til å faktisk fylle huset med interessante utstillinger? Vil de kun ha råd til å vise samlingene? Nasjonalmuseet er først og fremst det norske folks museum i det institusjonen forvalter vår kunst og kulturarv, men det har også som oppgave å stimulere og vekke interesse for kunst generelt. Vi trenger derfor et bygg for skiftende utstillinger hvor man stadig har mulighet til å se noe nytt og spennende. Det er ganske defensivt å kun skulle lene seg på Munch og tenke at det er det eneste som kan trekke folk. Norsk kunst er så mye mer enn det! Jeg har ingen tro på at ett bygg kan tilfredstille og fylle alle de krav og oppgaver et Nasjonalmuseum har overfor det norske folk og de som besøker landet vårt. Ved å legge alle samlingene under samme tak er jeg redd for at ingen av dem vil få den plassen de trenger og fortjener – man gjør i en håndvending alle samlingene uviktige. Et museum for hummer og kanari.
Når samtidskunsten forblir marginalisert får den jo heller ikke et større publikum.
Det er alt for mye snakk om bygg og for lite snakk om selve kunsten og samlingene og hva de trenger. Rust opp Nasjonalgalleriet og Kunst- og industrimuseet og bygg et stort og flott museum for samtidskunst på Vestbanen. Vi vil ha kunsthallen i det nye museet, ikke i Nasjonalgalleriet!
Helga-Marie Nordby
Daglig leder Unge Kunstneres Samfund
Ny blogg for redning av Nasjonalgalleriet finner du her
Nasjonalgalleriet som bygning er fredet og skal ikke rives. De som trorat det er dette slaget står om, kan roe seg helt ned. Problemet er at det er fattet et vedtak om flytting av kunsten som har sin bolig der, til det nye bygget som skal komme på vestbantomten. Også denne fasaden er fredet og skal ikke rives. Det mange er uenige i, er at det lå som en forutsetning for at nybygget skulle kommet at Nasjonalgalleriet ikke lenger skulle være utstillingslokale for kunsten. Nasjonalgalleriet er for mange synonymt med bygningen og den står som et symbol på både vår felles kulturarv som kunsten er, og vår felles kulturelle identitet. Det er udemokratisk, kortenkt og ganske feigt å kjøre igjenom et slikt vedtak uten å la det være basert på en grundig utreding. og offentlig debatt. At så mange som jobber på Nasjonalmuset er for flytting ,bunner nok i manges tilfelle i at de er redde for at det nå skal ta enda ti år før vi får et nytt museum. Nasjonalgalleriet er trangt, dårlig luft, vanskelig å ventilere, tungvint med mange lange trapper, ikke adgang for rullestoer og for lite generelt.
Men alt dette kan kanskje løses med ombygging og utbygging? Giske er en tåpe som sammenligner denne saken med operasaken. Folketeaterbygningen heter det fordi den ble bygget som det, og ikke som opera. Vet mannen ingenting? Han er meget arrogant og nedlatende mot folk som har et hjerte for Nasjonalgalleriet og som hevder sin rett til å mene noe om at byggets funksjon skal endres. Historiske bygninger bør fredes under forutsetningen at funksjonen er den samme. Et byggs lesbarhet trygges av dette. Det gir også en bedre resepsjon av kunsten som , like meget er malt som å bo der som at bygget ble bygget for kunsten. Å si noe annet er historieløst!
Anne Kristine Sollund
Det er en misforståelse at det å bevare bygget Nasjonalgalleriet på noen som helst måte truer nybygget på Vestbanen. Det som er poenget her er at det er poengløst og unødvendig å gjøre Nasjonalgalleriet inaktivt som visningsted, og ikke et premiss som ble satt da man bestemte seg for å opprette et nasjonalmuseum. Hvis man ser på alle store byer i den vestlige verden oppdager man raskt at de huser sin kunst på forskjellige lokaliteter. Det er kun i Norge vi krever den kontrollen et bygg der både historisk og samtidig kunst (samt design osv.) lever side ved side. Det er feigt. Rett og slett. Det er ikke ambisiøst. Hva skjer nå? Vi har to SENTERE for kunst, kunsthøyskolen på Grunerløkka, der alle under kreativ utdanning huses, og et megamonstermuseum på Vestbanen, der ALT skal vises SAMTIDIG. Patetisk. Hvis noen tror at politikere gjør dett grepet fordi de har ambisjoner på kunstens vegne tar de feil. De gjør dette for å få kontroll. Og alle som støtter dette er medløpere.
JA TIL NYTT NASJONALMUSEUM og NYTT NASJONALGALLERI
Jeg er ikke komfortabel med at aksjonen for å bevare Nasjonalgalleriet som visningssted for “gammel kunst” ser ut til å snakke på vegne av alle billedkunstnere..
Etter noen år som vert på nasjonalgalleriet der busslass på busslass med turister forsøkes manøvrert rundt i en infrastruktur fra forrigeårhundre, der SKRIK henger i nærmere 40 varmegrader om sommeren og nesten nede i 10 grader om vinteren…(siste takst på skrik:uvurdelig??..)for å nevne noen eksempler… så er det på høy tid med noe MER enn rehabilitering og nye gardiner..ET STORT NYBYGG er bra.
Den estimerte milliarden man sparer ved en utbygging av vestbanetomten kontra Tullinløkka kan investeres i oppgradering og utbygging av Nasjonalgalleriet (historisk kunst) på Tullinløkka og oppgradering og utvidelse av Kunstindustrimuseet (design og kunsthåndverk), slik:
– Vestbanen forbeholdes samtidskunsten og evt den moderne kunsten.
– Nåværende bygg som huser Historisk Museum og Nasjonalgalleriet på Tullinløkka settes i stand og blir til sammen Nasjonalmuseets avdeling for historisk kunst (Nasjonalgalleriet) når Historisk Museum flyttes til Bjørvika. Tullinløkka plassen graves ut til å danne en underjordisk forbindelse mellom de to bygningene med nye magasiner og areal for studie og forskning og eventuelt nye utstillingsarealer for spesielt sårbare verk. På bakkeplan gjøres plassen om til skulpturpark åpen for allmennheten.
– Nåværende Kunstindustrimuseum utvides til hele bygningen som nå også rommer tidligere kunst og håndverskolen/Design og Kunstfag, når denne avdelingen flytter til Kunsthøyskolens nybygg. St Olavsgt 1/Ullevaalsvn 5 blir Nasjonalmuseets avdeling for design og kunsthåndverk.
På denne måten overskrides ikke det opprinnelige estimat for Nasjonalmuseets nybygg og man får i pose og sekk: 3 nye museumsavdelinger, i tillegg til arkitekturmuseet som allerede ligger for seg, alle i sentrumsnær gåavstand. Og viktige historiske tilknytninger bevares.
(I tillegg kan man da ta opp ideen om å samle alle de landsdekkende kunstnerorganisasjonene og deres gallerivirksomhet til bankplassen når nåværende Museet for Samtidskunst flytter ut, men det er en annen sak..)
Noen videoer fra tirsdagens appeller her
Det bør ikke bli slik at aksjonen for bevaring av nasjonalgalleriet på Tullinløkka benyttes som et skalkeskjul for å fremme et selvstendig museum for samtidskunst på vestbanen, med egentlig årsak i de arealbegrensningene som har kommet frem der. Saken er fremdeles at byggemassen som huser nasjonalgalleriet er vurdert uegnet til oppbevaring av mye historisk kunst, og de mangelfulle lagringsforholdene og plassbehovet for nasjonalgalleriets samling var den opprinnelige grunnen til planene om nybygg på Tullinløkka “ mer enn 70 år før sammenslåingen til nasjonalmuseum.
Nasjonalgalleriet trenger uansett betydelig utvidelse av arealet, hvor enn det måtte bli. Det kan være Tullinløkka, men det er ikke tilfeldig at foregående arkitektkonkurranser har forblitt urealiserte da det foreligger en klausul på tomten for å bevare den som plass, åpen for allmennheten (derav parkeringsplass i mange år..). Det er rimelig å tenke seg at gårsdagens planer for å legge deler av Nasjonalmuseet ned i grunnen på Tullinløkka og delvis inn i Kr.Augustgate kvartalet, kunne overtas av Nasjonalgalleriet alene. Om historisk museum også flyttes til Bjørvika som planen var, åpner det seg jo nytt historisk interiør for den eldre del av samlingen å trives i.
I dagens situasjon med et sammenslått museum må man vurdere samtidskunstens behov og de historiske samlinger i samme åndedrag, men kortene bør ligge adskilt på bordet. Det er ikke umulig man kan slå både to og tre fluer i ett smekk, som det legges opp til, men med forskjellige lokaliseringer. Både samtidskunsten og den historiske kunsten har behov for bedre forhold, men med all respekt, så stod vel nasjonalgalleriet først i køen.
Støtteerklæring fra Unge Kunstneres Samfund:
BEVAR NASJONALGALLERIET!
UKS støtter kampen for bevaring av Nasjonalgalleriet som visningssted for kunst.
Vi anmoder Kulturdepartementet om å foreta en grundig undersøkelse rundt rehabiliteringsspørsmålet av bygget
Samtidig ønsker vi å understreke behovet for et nytt visningssted for samtidskunst!
Vi oppfordrer alle kunstinteresserte til å slå ring rundt Nasjonalgalleriet
lørdag 28. mars kl. 14.00.
Sverre Gullesen
Styreleder
Pressemelding fra NBK:
Bevar Nasjonalgalleriet!
Norske Billedkunstnere anmoder Kulturdepartementet og kulturminister Trond Giske om å bevare Nasjonalgalleriet som visningssted. Vi ønsker en
rehabilitering framfor en nedleggelse av bygningen på Tullinløkka.
Å flytte de gamle verkene til et felles museum vil være å løsrive dem fra
sin sammenheng.
Vi oppfordrer offentligheten til å bevare vår nasjonalarv i sin rette
kontekst.
Vi oppfordrer alle kunstinteresserte til å slå ring rundt Nasjonalgalleriet
lørdag 28. mars kl. 14.00.
Ingeborg Stana
Styreleder
Gjert Gjertsen
Daglig leder
De to kommentarene ovenfor er til de som ønsker å delta i aksjonen mot nedleggelse av Nasjonalgalleriet, og kan brukes i utsendelse til internasjonale kontakter, samt for å gi engelskspråklige innsikt i saken.
PRESS RELEASE Oslo, 18th March 2009
Concerning the preservation of the National Gallery in Oslo:
ACTION
The action æSave the National Gallery” will begin officially on the stairs of the National Gallery on Wednesday 24th March at 17:00.
An appeal will be made by one of the organizers. Music will follow.
The aim of the action is to collect at least 10 000 signatures to show the Minister of Culture that he is on the wrong track.
The signatory’s protocol is available online.
BACKGROUND
Without going through parliament, the Government has decided to relocate the National Gallery, The Museum of Decorative Arts and Design and the Museum for Contemporary Art to Vestbanen. The Minister for Culture Trond Giske and the Ministry for Cultural Affairs have been resolute in their decision making , and all debate has been stifled.
We, the organisers of this action, cannot accept this. Before any such drastic steps are taken to dismantle the National Gallery and the Museum of Decorative Arts and Design, we consider that all possible alternatives must be debated and evaluated, both amongst people and in Parliament. The artistic, economic and city planning aspects must be given due consideration.
Prestige should have no bearing on the matter. There is no shame in turning back.
WEBSITE
The action has established a website: http://www.bevarnsjonalgalleriet.org.
The site shows information on the continuing debate together with information on how you can help support the action to save the National Gallery.
If you wish to add your signature to the list which will be handed to the Minister of Culture Trond Giske, send an e-mail to signatur@bevarnasjonalgalleriet.org . Give your name and address.
Should you wish to sign the petition which will be published in the daily newspapers, you must pay kr. 250 to account number 7860.05.00944 . Remember to give your full name and address.
Everyone registered as a signatory of the petition is automatically included in the list which will be handed over to the Minister of Culture Trond Giske.
MEET UP IN FRONT OF NASJONALGALLERIET ON TUESDAY 24th MARCH AT 5pm!
SAVE THE NATIONAL GALLERY OF NORWAY ( NASJONALGALLERIET)
The Norwegian government has decided to bring together the National Gallery, the Museum for Contemporary Art and the Museum of Decorative Arts and Design in a new edifice to be built on the vacant lot at Oslo’s Vestbane. As a consequence of this decision the National Gallery will cease to exist in its present institutional form and premises.
The National Gallery is Norway’s first and largest museum for art and as such is inseparably linked to Norway’s short history as an independent nation. The National Gallery, as both a building and an institution, is established in people’s consciousness as a cultural and historical reference point. In our opinion the government’s decision shows a lack of both historical and cultural understanding.
According to the present plan, the Museum of Decorative Arts and Design will also suffer the same fate.
It has recently been pointed out that the building area available at Vestbane is in fact of insufficient size to satisfy the future demands of the three combined institutions.
The signatories of this appeal urge the Norwegian Parliament to consider a æshared solution”:
Preserving, extending and profiling the National Gallery as the framework for older art at Tullinløkka.
Reviewing the location of the Museum of Decorative Arts and Design.
Creating a new building for the relocation of the Museum of Contemporary Art.
The National Gallery’s national and historical importance as an institution will thereby be preserved and consolidated, and Oslo will gain another new cultural attraction at Vestbane.
Erik Collett, Kristian Vårvik, Fredrik A.S.Torp, Victor Lind, Ina Blom, Jon Dobloug, Frans Widerber, Nico Widerberg
Viktig at alle som kan sender sitt navn og blir med på signaturlisten til
signatur@bevarnasjonalgalleriet.org
Mer info HER
TA VARE PÅ NASJONALGALLERIET!
Lørdag den 28 Mars kl 14.00
KOM !
SLÅ RING RUNDT NASJONALGALLERIET!
Innsamlingsaksjonen ”Redd Nasjonalgalleriet” foregår fra den 25.3. foran Nasjonalgalleriet
DET ER PRAKSIS I HELE VERDEN Å IKKE VISE GAMMEL OG NY KUNST UNDER SAMME TAK
PÅ FLERE STEDER HAR MAN I DE SENERE ÅR BYGD SEPARATE MUSEER FOR ULIKE TIDSPERIODER
PLANENE OM SAMLOKALISERING GJØR NORGE MER PROVINSIELT
NASJONALGALLERIET BLE BYGD FOR SAMLINGEN SOM ER DER NÅ
DET ER IKKE BARE ET SKALL
HVIS SAMLINGEN FLYTTES REDUSERES DEN MED 50 %
BYGGET ER EN DEL AV SAMLINGEN
Å FLYTTE SAMLINGEN BETYR ET BRUDD I HISTORIEN OG VIL LEGGE GRUNNEN FOR EN UTBRETT NOSTALGI
SAMLINGEN PÅ NASJONALGALLERIET ER EN INSTALLASJON
INSTALLASJONEN ER FREMTIDENS KUNST
Å SLÅ ALLE MUSEENE SAMMEN I ET FELLESBYGG ER Å MIME KULTUR
Appeal for the National Gallery
Norway’s National Gallery has been at the center of public debate from the merging of various national museums in 2003, to the government decision in February 2009 to relocate and merge these museums physically. The past six years have been tumultuous, and many words have been both spoken and written.
We are especially concerned about the government’s decision to move the entire collection of older art to a æspectacular” and æflexible” new building complex at the previous site of Oslo’s West Train Station. The National Gallery first began with a parliament resolution in 1836 to establish a public art collection. It took 63 years before the collection was housed in a æpermanent location of its own.” The National Gallery’s building in Universitetgaten was an integral part of Norway’s democratic nation-building, and is thus part of European cultural history. The first portion of the museum was finished in 1881, and the entire building, as it stands today with a south and north wing, was completed in 1924. It took 43 years to complete a museum for what was then a poor nation. It was designed by the German architect Heinrich Ernst Schirmer (headhunted by the painter J.C. Dahl) and his son, Adolf Schirmer, and modeled on recently erected museums in Germany and England “ such as Alte Pinakothek from 1830 in Munich, where Schirmer had studied at the art academy. It is in this context the National Gallery must be viewed “ in relation to the first architecture for museums as institutions. History is visible precisely in the way the building was intended to be used and is still used to this day: as a edifice housing an art collection, available to the general public in the city center, near other important national institutions of edification such as the university and National theater.
Up to now, it is primarily architects and cultural commentators who have defended the National Gallery against the planned relocation. It is time that artists and others within the field of art come forth. Moving the older works of art and incorporating them into a æflexible” structure housing various collections actually means decontexualizing the works, detaching them from their historical framework. Once again, 85 years later, they will be æhomeless.” When the building’s content literally disappears from the old museum, the same works in the new museum will merely become isolated artifacts, free-floating attractions in a setting lacking the gravitational pull of the past. The building provides the historical context. If everything becomes interchangeable, then we will no longer be able to create new art, since there will be nothing to weigh it against “ no history.
Something must be done. Artists and others active in the field of art: we need to work together to create strategies for the preservation of the National Gallery. The museum not only needs to stay where it has always stood; it needs renovation and renewal in order to function as a collection of older art. We propose a meeting, not to discuss the pros and cons of relocation, but to initiate action on behalf of the National Gallery. We must recognize that we live in a post-discursive society.
An international architectural competition is to be announced before Easter. The relocation of the National Gallery has become a matter of urgency for the Ministry of Culture. It has also become a matter of principle “ and precisely therefore we must act rather than defend the National Gallery with arguments.
Send this as an email to those you know who may be interested.
Ingrid Book & Carina Hedén
Aftenposten om møtet på Kunstnernes Hus:
«Kunstnere og arkitekter går til felles aksjon for å bevare Nasjonalgalleriet.»
Felles front for Nasjonalgalleriet, Aftenposten.no, 21.03.2009
Kunst- og arkitekturanmelder Lotte Sandberg kommenterer saken:
«Det er forstemmende at Nasjonalmuseets nye ledelse er villig til å ofre Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet.»
Snuskete museumsprosess, Lotte Sandberg, Aftenposten, 21.03.2009
Som alltid når man brenner for noe, flere setter i gang nesten samtidig. Oppforder alle til å delta på møtet lørdag og ellers i samfunnsdebatten rundt våre museer. De er vår felles kulturarv!
http://www.new.facebook.com/home.php?ref=home#/group.php?gid=47551510993
og
http://www.new.facebook.com/group.php?gid=62223202734
Direktør Audun Eckhoff uttaler seg om saken i dagens Aftenposten:
«Kritiske røster krever at Nasjonalgalleriet renoveres og brukes som del av Nasjonalmuseet. Det byr på alvorlige problemer, mener museumsdirektøren.»
Ubrukelig som galleri, Aftenposten, 20.03.2009
Klassekampen skriver om aksjonene mot flyttingen:
«Kunstnere og arkitekter har bestemt seg: Nasjonalgalleriet må bevares.»
Starter redningsaksjon, Klassekampen, 20.03.2009
Dagsavisens oppslag om «Bevar Nasjonalgalleriet!»:
«Det norske kunstmiljøet tar internett i bruk i kampen for å bevare Nasjonalgalleriet. Med nyopprettet nettsted er planen å samle inn over 10.000 underskrifter mot flytteplanene.»
Klare til kamp, Dagsavisen, 20.03.2009
whatever