Det må sies å ha blitt et sikkert vårtegn, at Oslos kunstnere i midten av april slår opp atelierdørene og inviterer publikum inn for å «se kunsten der den skapes», som Oslo Opens slagord lyder. Denne helgen (lørdag 16. og søndag 17. april) skjer det igjen, og når festivalen som ble startet som et kunstnerdrevet initiativ i 2000 arrangeres for åttende gang, er den blitt nærmest for en institusjon å regne i Oslos kunstliv.
Festivalens nye prosjektleder Marianne Zamecznik forteller til Kunstkritikk at modellen som ble etablert av hennes forgjenger, Tanja Sæter, har fungert veldig godt, og at lite er endret. I år er det 370 kunstnere som deltar med åpne atelierer, og både barnefestivalen BOO! og det internasjonale programmet for kuratorer og gallerister, som ble startet i 2014, videreføres. I tillegg arrangeres det et satelittprogram med utstillinger og andre events. Noen av disse utstillingene åpner allerede i morgen kveld; på Atelier Nord ANX ved Olaf Ryes plass presenteres en gruppeutstilling med kunstnerne Simona Barbera, Sara Christensen, Ina Eriksen, Yngvild Færøy & Søssa Jørgensen, Marthe Ramm Fortun, Maria Sundby, True Solvang Vevatne og Janne Talstad, samt et nytt videoprogram kuratert av sistnevnte, og en utstilling med deltakerne fra det nyetablerte residency-programmet Praksis.
Nytt av i år er at Oslo Open har invitert kunstnergruppen Svartjord til å lage en arkitektur for festivalens hovedkvarter i Anatomigården i Rådhusgata. Resultatet er De tre søstre, en «biodynamisk formasjon» bestående av mais, bønner og squash, samt en videoinstallasjon. Denne var på plass allerede forrige uke.
– Det er mye aktivitet i huset i uken før Oslo Open åpner; kunstnerne kommer innom for å hente plakater og kataloger, det er speed-dating med internasjonale kuratorer og fest for alle kunstnerne – og alt dette finner sted i installasjonen som består av 370 spirende planter, som alle som er innom Anatomigården kan ta med seg, til atelierer eller hjem for å plante på balkongen eller i hagen. Oslo Open er som en yngleplass for ideer, samtaler, prosjekter og samarbeid, og plantene er et fint bilde på det, sier Marianne Zamecznik.
Hun kan røpe at de ønsker en tilsvarende scenografi til neste års arrangement. I 2017 planlegger de dessuten å ha et overordnet tema for festivalen, noe de skrinla i år for å ha bedre tid til å utvikle innholdet med sine samarbeidspartnere. Zamecznik mener også det ligger et stort salgspotensial i Oslo Open, og festivalen vil sette i gang et pilotprosjekt som undersøker dette potensialet.
– Vi kommer som tidligere år til å be de deltagende kunstnerne om å gi oss tilbakemelding på hva som fungerer og ikke fungerer, noe vi bruker i arbeidet med Oslo Open, slik at arrangementet er så tilpasset kunstnernes ønsker som mulig, sier hun.
Zamecznik, som blant annet var del av kuratorteamet for Momentumbiennalen i 2011, har i løpet av sitt mangeårige virke som kurator ikke bare arbeidet med billedkunst, men også med kunsthåndverk, noe hun forteller at Oslo Open i år har satset sterkt på.
– En tredjedel av alle kunstnere i Oslo er kunsthåndverkere, og dette bør Oslo Open reflektere. Derfor samarbeider vi også i år igjen med Norwegian Crafts, som har spesielt ansvar for de internasjonale gjestene innen kunsthåndverk, sier Zamecznik.
Videre forteller hun at det fredag 15. april, i samband med lanseringen av tidsskriftet Kunsthåndverks temanummer om teori, arrangeres et fagseminar med tittelen Rigorous Thinking på Galleri Format. Her møter gjesteredaktør Tora Endestad Bjørkheim kunstner Elin Melberg, kunstnerduoen Løvaas & Wagle og kurator Kjersti Solbakken til samtale.
I Oslo Opens program inngår også en utstilling på Oslo Kunsthandel kuratert av Sofie Berntsen, hvor kunst og håndverk settes opp mot norsk folkekunst, og aktuelle kunstnere som Aurora Passero opptrer side om side med gamle helter som Ingvild Havrevold og Kaare Berven Fjeldsaa, mot et bakteppe av bondemøbler og folkekunst.
