OCAs symposium Museums on Fire åpnet for en viktig samtale om urfolkkunst og kunstinstitusjonenes kolonialistiske arv, selv om den kun unntaksvis nådde den temperaturen tittelen lovet.
Ingenting unnslipper klisjeene i Ane Hjort Guttus Møbler er ikke bare møbler på Fotogalleriet, der et par har flyttet inn i IKEAs interiørutstillinger.
Mens noen roper om kriseturisme, har Documenta 14 ambisjoner om å lokke frem gigantutstillingens politiske potensial når de inntar offentlige plasser i Aten og Kassel.
Josh Smith fortsetter sin iherdige produksjon av ubehjelpelige malerier i utstillingen på Standard (Oslo), denne gang med døden bokstavelig talt hengende over skuldrene.
Stine Hebert, tidligere rektor for Det Fynske Kunstakademi, er ansatt som dekan på Kunstakademiet i Oslo.
Ragna Bleys Zooid på Munchmuseet i bevegelse – Kunsthall Oslo ikler seg naturvitenskapens begrepsdrakt, men maleriene hennes slekter også på nyreligiøsitetens eteriske fargekart.
Av overlevelsestaktikkene som tilbys den menneskelige «biomassen» i Ignas Krunglevičius’ dystopi Soft Screen Alien, er en sammensmelting med teknologien det beste alternativet.
Anne Hilde Neset er ny direktør på Kunstnernes Hus. Hun ønsker å bryte ned skillelinjene mellom kunstsjangrene.
Det tegner for spekulative samtidsdiagnoser på årets Momentumbiennale, som har «det fremmede» som samlende tema. Tretti kunstnere deltar.
Listen over de 120 kunstnerne som deltar i Veneziabiennalens hovedutstilling Viva Arte Vive er nå offentliggjort.
Nåværende direktør Audun Eckhoff, KODE-direktør Karin Hindsbo og tidligere direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum Knut Ljøgodt, er blant søkerne til direktørstillingen på Nasjonalmuseet.
Viser norske kunstnere størst solidaritet ved å tilby asylantene trøstende estetiske, «gode øyeblikk», eller gjennom å ta stilling mot regimet som fengsler dem? Jeg heller mot det siste.
Att göra om Kungliga Konsthögskolan till en klassisk konstskola skulle urholka den konstnärliga friheten.
Mari Rantanens utställning i Stockholm är ett visuellt utropstecken som sjunger.
En altoverskyggende hovedperson står lidt i vejen på Sophiensholms pseudo-gruppeudstilling om, ja, Bjørn Magnussen.
Fra 1700-tals-malerier til kaffelogoer. I en udmærket udgivelse undersøger Mathias Danbolt tilsyneladende uskyldige billeder fra den tidligere danske koloni i Caribien.
