På tross av risikoen for maktmisbruk kan kunstfeltet representere en progressiv kraft. Det mente panelet som diskuterte #metoo i kunstfeltet på Mellomstasjonen i Oslo 22. mars.
I utstillingen Det felles eide tas den offentlige kunsten ut av sin sosiale kontekst, og presenteres i stedet som noe opphøyet vi alle skal respektere og verdsette.
De siste årene er fotofeltet blitt mer komplekst og interessant, men ofte vinner teknikken over politikken. Kunstkritikk har sett på åtte fotoutstillinger som vises i Oslo i mars.
I Eirik Senjes to utstillinger på Kunstnerforbundet og Galleri K i Oslo er inderligheten klasket inn i grove lag med gips, leire og ironi.
– Vi kjenner fotografiet dårligere enn vi tror, sier Henie Onstad Kunstsenters nye fotokurator Susanne Østby Sæther.
Dag Alvengs kunstnerskap er en modell for en yngre generasjon fotografer som ikke lenger ser valget mellom streit og konseptuelt fotografi som relevant.
Med Troløse bilder forsøker Nasjonalmuseet seg på en samtidsdiagnose, men forviller seg i stedet inn i kunsthistorien.
Trine Skei Grandes første uker som kulturminister gir håp om at vi skal få både kulturen og politikken tilbake i kulturpolitikken.
Andrea Bakketun og Christian Tony Norum lever livet i kunsten. I duoutstillingen på Oslo Kunstforening tøyer de kunstidentiteten for å se hva den kan romme.
I Norge og Sverige øker den offentlige støtten til kunst i budsjettene for 2018. I Danmark fortsetter nedskjæringene.
Reindriftsutøveren Jovsset Ánte Sara tapte mot den norske staten i Høyesterett. – Vi kjemper videre, sier kunstneren Máret Ánne Sara.
Står kulturlivet ved en korsvei? Kunstkritikk har gjennomgått partiprogrammene for å finne ut av hva slags kulturpolitikk vi kan vente oss de neste fire årene.
Var det opp til folkemeningen, er det slett ikke sikkert at det ville være mulig å enes om noe nasjonalt minnested etter 22. juli.
Tech-oligarki og nyføydalisme tar knekken på Vesten i kunstner Jakob S. Boeskovs ferske roman.
Det nye Hvedekorn ankommer poetisk fornyet med billedkunsten ved sin side og åbner talrige spændende døre. Man savner den ene, hvor håbet om fremtiden findes.
Kusligt när Martin Jacobsson utforskar bildens negativitet i den artificiella intelligensens epok.
Kunstkritikk stöds av
