Anish Kapoors skulpturer er laget for å imøtekomme vår siste rest av hjemløs spiritualitet.
Sandra Mujingas Hoarse Globules på Unge Kunstneres Samfund næres av dissonansen mellom det postdigitale flytende selvet og representasjonspolitikkens fikserte identiteter.
Stueplante-kyborgene krabber omkring og fremfører musikk i Daniel Slåttnes’ utstilling Vegetal Connections, der alle livsformer settes i performativt arbeid.
En etter en forlater avdelingsdirektørene Nasjonalmuseet. Sabrina van der Ley går fra den nedlagte avdelingen for samtidskunst til stillingen som direktør for Sør-Troms Museum.
Den norske kunstsommeren velter ut denne uken, med et enormt tilbud av foredrag, åpninger og forestillinger. Størst forventninger knytter det seg til Festspillutstillingen med Torbjørn Rødland.
Jennie Bringaker og Ingrid Eggens GRIPP på Tenthaus er et groteskeri av førhistoriske og fremtidige kropper, hvor man fort føler seg ukomfortabel i eget skinn.
– Når bilder i økende grad produseres utenfor menneskelig kontroll, er det viktigere enn noensinne å tenke kritisk om fotografiet, sier Antonio Cataldo.
Røffe kollasjer og intime scener fra kunstnerens private bildearkiv til tross, både pop-up-galleriet Island Oslo og Henrik Olai Kaarstein viser seg fra en mer striglet side enn tidligere.
Oslo Open gir en mulighet til å oppleve kunsten der den blir laget. Vi valgte å dra på atelierbesøk til Wendimagegn Belete, Helene Sommer og Hedda Roterud Amundsen.
I Ytter og Knipsus Forbannelsen på Telemark Kunstsenter er selv det mest uskyldige fenomen befengt med en aura av endetid.
Gerasimos Floratos’ malerier har trukket inn fra New Yorks gatehjørner til utstillingsstedet Schloss i Oslo. De er briljante i sin forening av det estetisk lave og det sosialt lave.
– Om vi forsøker å føle utstillinger vil det kanskje gjøre oss i stand til å betrakte historien på nye måter, sier Marti Manen, som skal kuratere den 10. Momentum-biennalen.
Den 13:e upplagan vill att vi ska skämmas.
Lawrence Abu Hamdans akustiske kartlegginger på Munchmuseet blåser nytt liv i kunst som kunnskapsproduksjon.
Sterke farger redder ikke Johannes Høies nye veggmaleri på Aker brygge fra de arkaiske klisjeenes grep.
I maleriet er figuration altid en form for reduktion, men man undervurderer kunstmarkedets nye darling Issy Wood, hvis man reducerer hendes malerier til ren millennial-klynk.
Kunstkritikk stöds av
