For tre år siden subsidierte Kulturetaten i Oslo kommune 378 atelierer. Nå er antallet nede i 201. Reduksjonen skyldes blant annet at atelierfellesskapene i Myntgata 2, Ila pensjonat og Trosterudlåven nå er nedlagt, et tap på tilsammen 143 atelierer.
Blant de som har merket reduksjonen i ateliertilbudet på kroppen er festivalen Oslo Open, hvor byens kunstnere inviterer publikum inn i atelierene for å vise frem og samtale om arbeidet sitt. Årets utgave går av stabelen siste helg i april.
– Jeg har snakket med mange kunstnere som ikke har meldt seg på i år, fordi i januar visste de ikke hvor de kom til å være i april, sier daglig leder Frida Rusnak til Kunstkritikk.
Paradoksalt nok har ikke den vanskelige ateliersituasjonen vist seg i noen merkbar reduksjon i antall deltakere. Frem til atelierene i Myntgata forsvant i mars, hadde årets festival ny rekord med 415 påmeldte. Rusnak mener det tyder på at mange kunstnere som har atelierer, synes det er ekstra viktig å delta på Oslo Open nå.
– Det er jo en sjanse til å vise hvor viktig atelierene er for kunstnerne, kunstproduksjonen og bymiljøet i Oslo. Altså se for deg Oslo uten Hausmania, eller bare Karl Johans gate uten kunstnerne i Kirkeristen. Og så skyldes det nok at vi har jobbet hardt for å bli mer synlige de siste årene.
Likevel har de merket den prekære situasjonen i arbeidet med festivalen.
– Vi har faktisk oppfordret kunstnere til å melde seg på selv om de ikke har adresse i år, fordi situasjonen har vært så utrolig usikker.
Rusnak forteller at de i Oslo Open har tenkt mye på hvordan de kan vise fram ateliersituasjonen i programmet. I år har de fått låne BOs lokale til et prosjekt kalt Husly for hjemløse kunstnere, som skal huse seks kunstnere som ikke har atelier akkurat nå. De arrangerer også et samtaleprogram der søndag 28. april, for å invitere resten av kunstnerne til å delta i diskusjonen.
– Vi opplever at det er mye usikkerhet akkurat nå, og at kunstnere må bruke tid på alt annet enn å jobbe med kunst. Jeg er også ganske lei meg for at Oslo mister kunstnere til andre byer. Flott for Nesodden og Lillestrøm, men det er veldig trist for Oslo som kunst- og kulturby at kunstnere ikke kan jobbe her.
Ifølge Rusnak kan endringene sees helt konkret på kartet.
– I programmet har vi skilt byen langs Akerselva, med åpent på østsiden lørdag 27. april og vestsiden søndag 28. april. Tidligere har vi hatt omtrent like mange kunstnere på hver dag, men i år er det mange flere på østkanten og utenfor sentrum. Det er en liten detalj i det store bildet, men hvis trenden fortsetter må vi faktisk tenke oppdeling på nytt.
Ateliersituasjonen i Oslo er på trynet
– Ateliersituasjonen i Oslo er på trynet, sier påtroppende styreleder i Unge Kunstneres Samfund (UKS), Ragnhild Aamås, til Kunstkritikk.
– Ikke bare er det knapt med atelierer, men byen turer frem med å gi selv etablerte kulturhus kortere horisonter for kontrakter og dyrere leie.
Aamås understreker at Oslo har en høyere tetthet av kunstnere enn landet ellers, og har en unik infrastruktur med kommunale atelierer som særlig har hatt mulighet for langsiktig leie tilpasset et kostnadsnivå som kunstnere er i stand til å betale.
– Kunst blir til på mange måter og steder, og selv om mye oppmerksomhet i det siste har gått til den katastrofale midlertidigheten i atelierene i Myntgata og på Ila, har vi også eldre atelierhus som nå blir presset. Hausmania, det store kulturhuset ved Akerselva som ble opprettet etter en okkupasjon og med stor dugnadsinnsats, er nå truet av kommunens markedsregulering av husleien.
Oslo har fått mye oppmerksomhet internasjonalt for et yrende kunstliv, hevder Aamås og påpeker at man er avhengig av den lokale infrastrukturen for atelierer – og mindre og mellomstore visningsrom – for å fortsatt kunne opprettholde en slik posisjon.
– Vi snakker om limet i byen her, og forutsetninger som påvirker hvem som har råd til å gradvis bli gamle kunstnere. Jeg tror ikke kortsiktighet og stress er det som skal til for å frembringe et yrende mangfold av kunstnertyper.
– Det tar fort en to-tre måneder å komme på plass i et nytt atelier, og vi ser at den lemfeldigheten kunstnerne blir behandlet med er skadelig for den enkelte, men også for Oslo som en levende by.
Byrådet må følge opp løfter
Styreleder for Billedkunstnerne i Oslo (BO), Sebastian Mekonnen Kjølaas, mener byrådet har forpliktet seg til å gi et bedre tilbud til byens kunstnere.
– Det er på tide at kulturbyråd Anita Leirvik North hjelper byens kunstnere, i øst og vest, ved å vise en ambisiøs kulturpolitikk og følge opp Høyres løfter i Hammersborgerklæringen, sier han til Kunstkritikk.
Kulturbyråden forteller Kunstkritikk at hun arbeider aktivt for å fremskaffe flere ledige eiendommer som kan brukes til atelierer.
– Kunstnerne er en av få yrkesgrupper som har subsidierte atelierer og produksjonslokaler i kommunens lokaler, nettopp fordi det er et viktig samfunnsoppdrag, sier Leirvik North.
Kulturetaten opplyser at det den siste tiden er etablert 25 atelierer i bygg 12 i den gamle Veterninærhøgskolen på Adamstuen, 11 atelierer i Tøyenbekken 5 og 8 atelierer på Vestre Gravlund, Sørkedalsveien 64. I tillegg vil det komme ca. 10 atelierer på Veterinærhøgskolen, som vil bli lyst ut i august-september i år. Leirvik North trekker også frem tidligere Romsås sykehjem, som vil måtte vurderes i kommende budsjettprosesser.
– Byrådet vil fylle tomme kommunale bygg som egner seg med atelierer, både midlertidig og permanent. Det er god kulturpolitikk, og det er også god næringspolitikk. Dersom det er snakk om midlertidig bruk, må det være forutsigbare avtaler og varighet over noe tid, sier Leirvik North.
