Barents Spektakel 2020 fikk en uspektakulær start for de som møtte opp til åpningsseremonien i Brunostparken i Kirkenes, da droneshowet til de russiske programmererne DroneSwarm måtte avlyses på grunn av en teknisk feil. Denne flausen til tross, kuratorkollektivet Pikene på broen, som har arrangert festivalen hvert år siden 2004, viste gjennom resten av programmet, som var spekket av kunstutstillinger, performance, konserter, teaterforestillinger og debatter, at de fortsatt vet å ta i bruk kunsten til å belyse politiske spørsmål som er høyaktuelle for grenseområdet mellom Norge og Russland. Hovedtemaene for årets festival var sikkerhetspolitikk og spionasje i dagens uoversiktlige overvåkningssamfunn, og Russlands rolle oppi det hele.
Et prosjekt som fikk stor plass på festivalen, selv om det ikke hadde åpenbare berøringspunkter med overvåkningstemaet, var Russerne gjorde det av den norske kunstnergruppen Alt Går Bra. I prosjektet inngikk atten håndsydde faner som ble brukt i ulike happenings, blant annet i en marsj fra sentrum til Frigjøringsmonumentet, bedre kjent som Russermonumentet, som ble reist for å hedre Den røde armés innsats i frigjøringa av Øst-Finnmark under andre verdenskrig. Når de ikke var i bruk, stod fanene til Alt Går Bra plassert på rekke og rad i Samfundshuset i Kirkenes.
Fanene er basert på tradisjonelle håndsydde og broderte faner, flere av dem med motiver inspirert av sosialistisk realisme. Det er svevende kvinner og menn som minner om skikkelser fra barokke takmalerier, bare at den ensfargede draperibekledningen er erstattet med arbeidstøy. På veggen bak i samfunnssalen hang historiske forbilder, som fanene til fagforeningen Nordens Klippe, som også hadde tilhold i Samfundshuset på begynnelsen av 1900-tallet. Medlemmene i fagforeningen bestod av norske, svenske, finske, russiske og samiske gruvearbeidere. En av fanene viser et portrett av en av medstifterne av Nordens Klippe, den sosialistiske dikteren, fotografen, utgiveren og legefruen Ellisif Wessel (1866-1949). Wessel, en forkjemper for arbeideres rettigheter og russlandvenn, har ikke fått mye plass i den offisielle norgeshistorien, men i Alt Går Bras historie er hun helten. Heller enn å fokusere på mistro og konspirasjonsteorier, betoner de et tiltrengt solidarisk perspektiv på forholdet mellom Norge og Russland.
Alt Går Bras heroiserende fremstilling av Wessel samt marsjens kollektive form, vitner om en vilje til å eksperimentere med kunstens direkte politiske anvendelse. Slike koblinger mellom kunst og politikk står sentralt i gruppens praksis. Et annet eksempel er det pågående prosjektet Den norske idealstaten, som har vært vist både i Bergen og i Levanger. I begge tilfellene supplerer de fanebæringen med samtaleorienterte arrangementer som folkeforsamlinger og debatter. I tillegg til å ta for seg forholdet vårt til Russland, handlet Russerne gjorde det om Finnmarks plass i norsk krigshistorie. Alt Går Bras kunnskapssøkende bakoverblikk kjentes vel så fremtidsrettet som bidragene som tok for seg det mer teknologiske avanserte overvåkningstemaet.
I motsetning til Alt Går Bras solidariske opprop er utstillingen SPY DIY til å bli paranoid av. Inspirert av spionhistorier har kurator Aristarkh Chernyshev i samarbeid med Pikene på broen samlet et titalls kunstnere og kunstnergrupper som utforsker den nye teknologiens anvendelse i dagens informasjonssamfunn. Her òg er det aktivistisk form som dominerer, men da gjerne en slags digital aktivisme på brukernivå. Et talende eksempel er den ca. tre minutter lange videoen Hot Ninja av russiske Dimitry Morozov (som går under kunstnernavnet ::Vtol::). Morozov benytter et apparatet bestående av en databrikke, et kretskort, skjerm og tastatur til å opprette et trådløst nettverk på en McDondald’s-restaurant, kamuflert som restaurantens eget. Over det parallelle nettverket sendes beskjeder til brukerne.
På salgshyllene inne i Terminal B står produktesker med bilder av en ny type mobillader med navnet FANGo, signert kunstneren Martin Nadal, basert i Østerrike. Nedals «lader», er ikke bare en lader; den sender også ut falsk informasjon om hvilke nettsteder du besøker. Målet er åpenbart å forskyne selskaper som høster data fra smarttelefonen din med dårlig vare.
!Mediengruppe Bitniks tokanals videoinstallasjon Delivery for Mr. Assange følger en kameraovervåket pakke sendt til Wikileaks-grunnlegger Julian Assange, som da dette skjedde, i 2013, skjulte seg for britiske myndigheter på Eucadors ambassade i London. Filmen slutter med at Assange viser frem lapper for kameraet med oppfordring om å frigjøre andre ytringsfrihetsforkjempere. De mange aktivistiske prosjektene som presenteres i utstillingen på Terminal B, demonstrerer hvor vanskelig det er – for enkeltpersoner, myndigheter og kommersielle selskaper – å ha kontroll på den smarte teknologien.
Verket som aller best knyttet overvåkningstemaet til grenseområdet, var likevel filmen Northern Drift av Alexis Destoop. Med et lydbilde bestående av feltopptak fra industriområder og vindfulle vinterlandskap skapes en gripende poetisk atmosfære. Til tider var jeg usikker på om lyden stammet fra filmen eller om det var vinden som rusket i garasjen på den gamle brannstajsonen hvor visningen fant sted. Destoop besøker sentrale steder i grenseområdet, som Pasvik-elva, Skogfoss kraftverk i Pasvik, Sydvaranger gruve i Kirkenes, havneområdet i Murmansk og det myteomspunnede, forlatte geologiske senteret på tundraen mellom Nikel og Zapolyarny, for å nevne noen. Underveis skildrer en fortellerstemme den mystiske reisen, som megetsigende avsluttes med en brytekamp mellom en eldre mann og en usynlig motstander. Northern Drift beskriver grenseområdet som en grenseløs sone, og Destoops nomadiske beretning mimer den uhindrede informasjonsflyten som overvåkningens globale infrastruktur legger til rette for.
