Mange kjenner kanskje Oslobaserte Anders Sletvold Moes maleriserie Black Letters, som ble vist i NNA-NNA-NNA på Astrup Fearnley-museet. De sorte brevene i serien er adressert til abstrakte malere Sletvold Moe beundrer, og henvendelsen tar form av «kopier» av et av adressatens bilder i svart maling på plexiglass. Det er ikke kjølig appropriering det er snakk om her, snarere er det en slags lun hilsen på tvers av generasjonene.
I utstillingen RE VIEW er det ikke kopiering, men kvalifisert gjetning på gang. I verket Completed View (Mural for Gunnar S. Gundersen) som fyller hele vindussalen, er det historiske forelegget muralarbeidet som pryder Kunstnerforbundets fasade, signert Gunnar S. Gundersen, en av de aller første norske kunstnerne som hengav seg til et helt nonfigurativt billedspråk. Sletvold Moe har tatt utgangspunkt i fasaden og laget en flate med de samme målene som vinduet, som altså presumptivt ville kunne tette hullet vinduet skaper i komposisjonen. Men det er ikke noen slavisk viderediktning. Muralen har typiske stiltrekk fra perioden den ble oppført i, som man kan gjenkjenne i alt fra 50- og tidlig 60-tallsmaleri, bokomslag og porselensdekor. Her er linjebrudd og sirkler som bidrar til å gi komposisjonen et anstrøk av noe godlynt og organisk. Sletvold Moes komposisjon er strammere, med linjer som ulikt fasaden trekker blikket i horisontaler over flaten.
Den karismatiske fasaden er både drahjelp og hemsko for kunstnerne som stiller ut i vindussalen, og flere har stilt ut arbeider som innreflekterer den visuelle påvirkningen muralen utgjør. For eksempel viste Martin Harkjerr Halse maleri av lignende størrelse som vinduet, malt i en slags lubben 50-talls-ekspresjonisme, under juniutstillingen for noen år tilbake. Sletvold Moe integrerer ofte trekk fra den omgivende arkitekturen i sine verk, og går her «hele veien», med et veggarbeid som både er hengiven nerding og et eksempel på estetisk ordenssans, gitt en konkret oppgave.
I det monokrome verket View from Above 1:3 i Kunstnerforbundets nyeste visningsrom, Kabinettet, holder Sletvold Moe et annet toneleie. Også her er byggets arkitektur forelegg for verket, men denne gangen gulvflaten, nedskalert og siden strukket. Formen er deretter malt direkte på vegg med brede strøk av sparkel iblandet sortmaling, og innrammet av en tynn kant med blank vinylmaling. Umiddelbart vekkes assosiasjoner til svenske Kristoffer Nilson, som har laget en rekke verk hvor tollskjema og postlapper tjener som forbilder for små, helsorte komposisjoner. Når man studerer View from Above 1:3 på nært hold, gjør imidlertid sjatteringen i flatene at det grafiske uttrykket viker til side for et mer malerisk, ikke uten henvisninger til kunstnere som Aleksandr Rodchenko og hans maleri i svart på svart, eller Robert Rauschenbergs «black paintings» fra 50-tallet, hvor han animerte den monokrome billedflaten ved å legge lag med tekstur under malingen.
Sletvold Moe benytter teknikker hvor malerens hånd trer ut av forgrunnen, for eksempel ved å bruke sparkelskrape og ikke pensel, og ved å unngå affektert gestikk. Arbeidet er likevel langt fra kjølig, fullt som det er av referanser og diskré fargespill. Det er tydelig at det ikke er en akademisk autorisasjon Sletvold Moe er ute etter fra forgjengerne, snarere opptrer han som en gartner, som kultiverer sin modernistiske hage, eller innstifteren av et gemyttlig, transhistorisk fagfellesskap.
