Den svenska konstvåren
Nationalmuseum kan andas ut för stunden, konstlivet splittras av ett upprop för Gaza men alla älskar queer- och performancekonst.
Nationalmuseum kan andas ut för stunden, konstlivet splittras av ett upprop för Gaza men alla älskar queer- och performancekonst.
Skal vi ha en fruktbar diskusjon om maktstrukturer i det norske kunstfeltet må vi se på hva ulike utstillinger får til, ikke bare pøse på med egne erindringer, slik Anna Ihle gjør.
I kommentaren Snillvasking glemmer Nicholas Norton det usynlige arbeidet kuratoren gjør.
Når forestillingerne om kunstens autonomi og forfatterens død er kørt på lossepladsen, er der bare den nøgne afsender tilbage.
Performa i New York virker så oppslukt av sitt eget selvbilde at biennalen har glemt å spørre seg hva dens kunstneriske formål er i dag.
Men billederne overlever for evigt. Postkort fra et residency.
Kunstakademiet i Agder fengsel innfrir den sosiale kunstens sjeldent innfridde løfte om en kreativ myndiggjøring av deltageren.
Ingen kurator. Ikke engang en udvælgelseskomité. Hvad sker der med Documenta? Er det tid til at begynde forfra – eller er enden nær?
Yngre performancekunstnere har tatt innover seg at publikums tid og oppmerksomhet er begrenset.
Munchmuseets formidling undervurderer ikke bare publikums nysgjerrighet, men motarbeider også utstillingens egenart som forskningsmetode.
Kuratorenes forsøk på å viske ut formelle hierarkier i kunstfeltet ender fort med å sløre til makten de selv besitter.
Quel skräll! Den franske filosofens tidigare outgivna teori om måleriet väcker sensation i hans hemland.
Notater fra en kunstkritikers forsøk på å erstatte seg selv med ChatGPT.
Fremtiden ser veldig annerledes ut enn åpningsutstillingen til det nye museet PoMo i Trondheim.
Allt du behöver för att drömma när Valeria Montti Colque återskapar Chilenska Paviljongen i Stockholm.
Samuel Brzeski puster liv i den postsubkulturelle melankoli på Kunsthall 3,14 i Bergen.