I regjeringens kunstnermelding «Kunstnarkår» kommer det frem at billedkunstnerne er de fattigste av alle kunstnergruppene. Det er imidlertid ikke den visuelle kunsten som prioriteres høyest i forslaget til kulturbudsjett for 2025, som kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery fra Arbeiderpartiet la frem på kunstmuseet Kode i Bergen den 7. oktober.
Leder i Kulturrådet, Sigmund Løvåsen, sier til Kunstkritikk at det ikke er tvil om at visuell kunst har lav prioritet i kulturbudsjettet.
– Vi ser det på de store og små institusjonene, og i Kulturrådet. Det er overraskende at regjeringen ikke legger større vekt på å følge opp sin egen stortingsmelding.
Regjeringen foreslår å øke kulturbudsjettet med 1, 2 milliarder til totalt 25,8 milliarder i 2025. Overskriftene i pressemeldingen til Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) handler om satsning på lokal og regional kultur og økt deltakelse blant barn og unge. Blant de prioriterte tiltakene er økte tilskudd til noen utvalgte kulturinstitusjoner og kulturbygg, satsning på språkmodeller for kunstig intelligens på norsk, digitalisering av kulturarven, fritidsaktiviteter og lesestimulering for barn og unge, momskompensasjon for frivillighet og idrett og forsterket innsats mot ekstremisme. En nysatsning er også at det gis 75 millioner til regionale kulturfond, som skal bidra til et løft for lokalt og regionalt kulturliv.
Behov for ekstraordinært løft
Løvåsen trekker frem som positivt at regjeringen foreslår økninger til Kulturrådets litteraturordninger, men han mener det er urovekkende at de andre kunst- og kulturfeltene står på stedet hvil. Ikke minst er rådslederen bekymret for det visuelle kunstfeltet, der Kulturrådet i sitt budsjettinnspill for 2025 påpekte behovet for et ekstraordinært løft.
– De økonomiske rammene på det visuelle kunstområdet er preget av et betydelig etterslep gjennom mange år, samtidig som den kunstneriske aktiviteten i hele landet har økt. Kulturrådets tilskuddsordninger for visuell kunst representerer et uutnyttet potensial for å nå regjeringens egne målsettinger om å sørge for gode levekår for kunstnerne og å gi publikum tilgang på nyprodusert samtidskunst over hele landet. Kulturrådet bidrar gjerne til dette arbeidet i enda større grad enn i dag hvis vi får budsjettrammer til å gjøre jobben.
Løvåsen forteller at fagutvalgene for visuell kunst i Kulturrådet vil unngå å smøre midlene tynt utover, og at de gjør grep for å øke støtten til de som mottar tilskudd. På det visuelle kunstområdet er det to slike fagutvalg, et som håndterer søknader fra kunstnere og et som håndterer søknader fra visningssteder, festivaler og andre arrangører.
– Begge disse utvalgene har satt i gang prosesser for å gi tilskuddsmottakerne substansielle tilskuddsbeløp, slik at den kunstneriske aktiviteten kan være bærekraftig. Dette er ikke noe som skjer over natten, for på det visuelle kunstområdet har det vært tradisjon for å gi mindre tilskuddsbeløp til flere, snarere enn å gi større tilskuddsbeløp til få og utvalgte. I 2023 bestemte fagutvalgene – i dialog med kunstnerorganisasjonene – å endre på dette, og resultatet er synlig allerede i år.
Løvåsen forteller at i tilskuddsordningen for prosjektstøtte til visningssteder for visuell kunst har gjennomsnittlig tildelingsbeløp gått opp fra 31 prosent av omsøkt beløp i 2023 til 48 prosent i 2024, men at det betyr at færre får tilskudd. I 2023 ble det gitt tilskudd til 44 prosent av søkerne. I 2024 har dette tallet gått ned til 37 prosent. Løvåsen hevder imidlertid at det ikke betyr at det blir høyere terskel for nye søkere.
– Vi jobber aktivt for å nå nye søkere for å oppnå økt mangfold og flere stemmer. Det betyr heller ikke at etablerte virksomheter er mer utsatt enn tidligere.
Ifølge Løvåsen gjelder den endrede praksisen i første omgang prosjektstøtteordningene på det visuelle kunstområdet, men han forteller at alle utvalgene har et øye med denne problemstillingen.
– Det er viktig for Kulturrådet å gi tilskuddsbeløp som understøtter bærekraftig kulturvirksomhet. Samtidig ønsker vi stor bredde, både kunstnerisk og geografisk. Det er noen ganger en krevende balansegang.
Kulturrådet ba om 71 millioner i friske midler til visuell kunst for 2025. Løvåsen forteller at disse pengene ville ha blitt brukt til å styrke de to største tilskuddsordningene på det visuelle kunstområdet: arrangørstøtten og prosjektstøtten. En økning av budsjettet på arrangørstøtteordningen ville hatt tre konkrete effekter, mener han: For det første ville arrangørene ha fått kompensasjon for det økte kostnadsnivået i samfunnet. For det andre ville de i større grad ha kunnet gi honorar og produksjonstilskudd til kunstnerne. Og for det tredje ville Kulturrådet ha kunnet gi virksomhetsstilskudd til nye visningssteder og festivaler.
– Prosjektstøtteordningen gir tilskudd til både kunstnere og visningssteder og bidrar til rundt 400 utstillinger over hele landet, hvert år. En styrking av denne ordningen ville gitt fagutvalgene mulighet til å støtte flere gode prosjekter og gi substansielle tilskuddsbeløp. Dette ville hatt ringvirkninger for hele feltet, og for kultur-Norge.
Har prioritert å løfte andre steder
– Forsterket satsing på det frie feltet gjennom Kulturrådet går denne gangen først og fremst til oppfølging av regjeringens leselyststrategi, sier statssekretær i KUD, Even Aleksander Hagen, på spørsmål om hvorfor regjeringen ikke prioriterer å gi Kulturrådet økte midler til visuell kunst.
Hagen sparker også ballen tilbake til Kulturrådet.
– Norsk kulturfond er i 2025 på 1,01 milliarder kroner, og i tillegg kommer Spillemidlene som fordeles av rådet. I tråd med armlengdes avstand er det Kulturrådet selv som fordeler Norsk kulturfond på sine tilskuddsordninger. Dersom rådet ønsker å gi en større andel av fondet til enkelte fagområder, eller gi økt tilskudd til færre, står de fritt til det.
For øvrig viser Jafferys statssekretær til at antall kunstnerstipender ble økt i budsjettet for inneværende år.
– Regjeringens mål er at folk skal få bedre råd, og det gjelder også kunstnere. I Statens kunstnerstipend er billedkunstnerne den kunstnergruppen med flest søknader, og også den gruppen som årlig har flest hjemler til fordeling. Det siste året har vi økt tallet på kunstnerstipender, og vi har styrket ordningen for Statens kunstnerstipend med 20 millioner kroner i 2024, nettopp for at flere skal kunne leve av kunsten sin. Det viderefører vi for 2025, men har denne gangen prioritert å løfte andre steder det trengs.
På spørsmål om regjeringen vil sikre at noen av midlene til de nye regionale kunstfondene skal gå til visuell kunst, svarer Hagen at departementet jobber med en forskrift som skal sendes på høring i løpet av 2024, der det blir mulig å gi innspill.
– Vår tilnærming er at vi vil gi fylkeskommunene stort handlingsrom i utlysing og fordeling, fordi vi forutsetter at de har best kjennskap til behovene i kultursektoren i egen region.
Realnedgang for det visuelle kunstfeltet
Styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK), Geir Egil Bergjord, sier at de vil arbeide for at forskriften for de foreslåtte regionale fondene blir slik at en kan søke om for eksempel driftsmidler til felles atelier og verksteder, som det er et stort behov for.
Bergjord kaller budsjettforslaget for 2025 et budsjett «på det jevne». Han ser ingen kutt, men påpeker at det er en stadig kniping på beløp, og at det for det visuelle kunstfeltet ligger an til en realnedgang.
– For NBK er det først og fremst skuffende at regjeringen ikke følger opp satsningen på utstillingshonorarer. Det ville vært en direkte og effektiv styrking av kunstnerøkonomien på det visuelle feltet. Økningen av midler til utstillingshonorar er på 2,8 prosent, altså godt under lønnsvekst. Stipendbeløpet er justert opp med 3,75 prosent, også dette er godt under lønnsoppgjøret i frontfagene som var 5,2 prosent.
Bergjord finner det dessuten urovekkende at justering av driftstilskuddene til flere av de minste institusjonene er langt lavere enn generell prisjustering.
På spørsmål om hvordan KUD forsvarer at det knipes på midlene til det visuelle kunstfeltet, svarer statssekretær Hagen følgende på vegne av kulturministeren:
– Vår jobb som politikere er å prioritere mellom gode formål, dessverre kan ikke alle få like stor økning hvert år. I neste års budsjett har vi prioritert å løfte mange av våre viktige institusjoner med 82,3 milliarder kroner, og regjeringen er opptatt av at kulturlivet, frivilligheten, mediebransjen og andre som mottar statlig støtte fra kulturbudsjettet skal ha gode og forutsigbare rammevilkår. Bevilgningene er derfor i all hovedsak videreført med «full» prisjustering, noen steder har vi imidlertid vært nødt til å prioritere andre tiltak høyere.